GOD FORVALTNING. – Vår oppgave er i stor grad å bidra til at man lager gode strategier, har realistiske forventninger, og ikke minst settes i stand til å følge strategien, sier Tore André Lysebo, investeringssjef i DNB Private Banking.

Ett av de viktigste elementene for å skape langsiktig avkastning, er også ofte det mange bruker minst tid på. Det kan straffe seg i tider som denne, sier Tore André Lysebo, investeringssjef i DNB Private Banking.

Kommentar: Når brottsjøene tar oss i finansmarkedene, er det de som er forberedt som klarer å oppføre seg rasjonelt, og som til og med er i stand til å utnytte situasjonen.

Dette er tider hvor vi får skilt klinten fra hveten, og tydelig ser hvem som har gjort den viktigste jobben av alle på forhånd: Jeg tenker selvsagt på om man har lagt en klar strategi, og i tillegg forstår rekkevidden av strategien.

Dette er helt klart et av de viktigste elementene for å skape langsiktig avkastning, men er samtidig det mange bruker minst tid på. Det er også fort å «glemme» når alt går greit. Skråsikre kommentarer og eksperter som uttaler seg om både hva som skjer, og hvordan verden kommer til å se ut, gjør at man påvirkes. Ofte møtes vi av store overskrifter og kraftige utsagn, og det er ikke alltid like lett å stå i mot.

Tvilen dukker opp selv når man har gjort det strategiske arbeidet på forhånd. Et godt eksempel på dette er hva oljefondet ble utsatt for både i 2002/2003 og under finanskrisen. Kraftig børsfall etter dotcom-bølgen medførte store overskrifter i ’02 og ‘03. Knut Kjær og hans kollegaer fulgte imidlertid strategien som var lagt og kjøpte aksjer etter at de hadde falt, snarere enn å selge som nok mange uttalelser trakk i retning av. Dette gikk selvsagt ikke upåaktet hen, og overskriften i Aftenposten i november 2002 gir et godt bilde; «De gjør Norge fattigere». Det krever ryggrad å stå i mot den type uttalelser og press utenfra.

Hva skal man gjøre når deler av finansmarkedet viser seg fra en av sine mørkeste sider?

Det er svært fort gjort å gjøre irrasjonelle beslutninger basert på kortsiktige antagelser dersom man ikke har gjort strategi-jobben på forhånd. Kjøpene oljefondet gjorde i ‘02/’03 og under finanskrisen i ’08/‘09, viste seg i ettertid å være svært lønnsomme. Men det var ikke fordi noen i oljefondet var geniale og visste når man skulle kjøpe, eller når markedet ville ta seg opp igjen, det var den klare langsiktige strategien om rebalansering som sørget for at dette ble gjort. De var forberedt. Likevel så vi at påvirkningen fra media og såkalte eksperter var formidabel og la sterkt press på ledelsen i oljefondet og finansdepartementet. At Knut Kjær i 2002/2003, og Yngve Slyngstad i 2008/2009 stod rakrygget og ikke bøyde av for press, er sannsynligvis noe av det som har bidratt mest til den langsiktige avkastningen til oljefondet.

Hva så med dagens markedssituasjon? Hva skal man gjøre når deler av finansmarkedet (les rentemarkedene) viser seg fra en av sine mørkeste sider? Når rentenistene går en tøff tid i møte, fordi en fjerdedel av alle obligasjoner der ute har negativ rente og dermed labre utsikter for avkasting, er det ikke like enkelt å navigere. I tillegg blir vi daglig bombardert med kommentarer og innspill som kappes om å beskrive hvor vanskelig og usikkert alt er, og at det store resesjons-spøkelset er rett rundt hjørnet. De som har vært gjennom noen runder med opp- og nedturer kjenner nok igjen mønsteret, og de vet også at det er svært mange flere nedgangstider som spås enn de som faktisk kommer. Imidlertid er det også en kjensgjerning at når først de realøkonomiske nedturene kommer, så drar de med seg finansmarkedene i stor stil. De siste ti-årene har de kraftigste nedturene i aksjemarkedene typisk gått sammen med svak økonomiske utvikling.

Kilde: Bloomberg, DNB Private Banking

Jeg tror at i stor grad det er med denne bakgrunnen vi ser at brottsjøene i finansmarkedene blir større, og kommer litt oftere. Etter en av de lengste økonomiske oppgangene vi har sett, er det kanskje ikke så rart at flere blir litt nervøse når stadig nye typer politisk uro utspiller seg. Hverken Brexit eller Twitter-meldinger er noe vi har sett tidligere, og når sågar den amerikanske presidenten leker med tanken om å kjøpe Grønland, er vi mildt sagt i utradisjonelt farvann.

Handelshindringer og handelskriger har vi derimot sett før, og også presidenter som forsøker å påvirke sentralbanksjefer har historiske røtter. Nixon la sterk press på sentralbanksjef Arthur Burns på 70-tallet for å drive mer ekspansiv pengepolitikk, samtidig som presidenten sørget for ekspansiv finanspolitikk. Det var presidentvalg som skulle vinnes på den tiden også. Vi ser tilløp til det samme i dag, – men det er samtidig åpenbart at sentralbanken ikke lar seg påvirke som på 70-tallet, og det er definitivt svært bra. Det er imidlertid flere røster som etter hvert sår tvil om hvilken påvirkning sentralbankene har på den økonomiske utviklingen – spesielt om de er i stand til å forhindre en ny økonomisk nedtur dersom utsiktene forverres. Det diskuteres om de siste års vedvarende ekspansive pengepolitikk gjør at virkningene av den type politikk fremover blir stadig mindre. Noen hevder sågar at den kan virke mot sin hensikt, ved at stadig flere velger å spare mer dersom de langsiktige avkastningsforventningene reduseres i takt med vedvarende lave renter.

10 års rente: 

Kilde: Bloomberg, DNB Private Banking

I en situasjon hvor vi står overfor flere typer av risiko og usikkerhet, og hvor noen også setter spørsmålstegn til myndighetenes evne og mulighet til å forhindre nedturer, er det ikke rart at stadig flere får nerver og innbytterpuls. Jeg ser definitivt de samme typene utfordringer, og når vi i tillegg kompletterer med svakere inntjeningsvekst og ikke akkurat billige aksjemarkeder, er det forståelig at nervene kommer. Imidlertid er det også slik at de ekstremt lave rentene gjør at investorer leter etter alternativer, og delvis tvinges over i mer risikable aktiva, i det direkteavkastningen i mange risikable aktiva er mange steder attraktiv relativt til renter. Det er også diskusjoner om ekspansiv pengepolitikk vil følges av mer ekspansiv finanspolitikk (skatteletter og/eller økte offentlige utgifter) dersom utsiktene forverres.

….tellekanter, kontroll og oversikt…

Men spørsmålet vi selvsagt stiller oss er «hva gjør vi – hvordan bør man tilpasse seg den usikkerheten vi opplever»? Jeg tror det viktigste man kan gjøre som investor i en slik situasjon er å sørge for å ha tellekanter, kontroll og oversikt. Det er alltid vanskelig å spå om markedsutvikling, og ydmykhet er en dyd i finansmarkedene. Imidlertid tenker jeg at det i disse dager er ekstra viktig at man ikke har strukket strikken for langt. Risikoeksponeringen bør nå holdes på et nivå hvor man er komfortabel også om det smeller – rett og slett fordi sannsynligheten for negative overraskelser er noe høyere enn vanlig. Skal man tro på rentemarkedene, så er i alle fall risikoen stor for at det blir klart verre før det blir bedre. Jeg ser også at stadig flere indikatorer peker mot svakere vekst, og endog risiko for at vi får en økonomisk nedtur. I et slikt klima er det viktig å ha kontroll på eksponeringen, og ikke minst være komfortabel. Finansmarkeder svinger som vi vet, og til tider svinger de mye, – og det er akkurat det vi må være forberedt på. Tidsvariasjonen i risikopremier kan også utnyttes, men dette krever sterkt fokus og en gjennomtenkt prosess – og ikke minst et klart begrep om hvor stor denne eksponeringen skal være i forhold til den underliggende strategien. Men som nevnt over, strategien må legges på forhånd. Det er da vi setter oss selv i stand til å utnytte mulighetene som dukker opp når det eventuelt smeller. Det er nettopp dette oljefondet gjorde, og det er nettopp det vi forsøker å hjelpe våre kunder til å gjøre. Det viktigste med å legge langsiktige strategier er å gjøre seg i stand til å opptre mest mulig rasjonelt og objektivt når markedene svinger. Som verdiforvaltningens far Benjamin Graham uttalte;

The investor’s chief problem, and even his worst enemy, is likely to be himself

Grunnen er selvsagt at vi påvirkes av psykologi og store overskrifter, og blir veldig fort fanget av kortsiktighet og subjektivitet – akkurat det en klar og gjennomtenkt strategi skal forhindre. Det viktigste er å forhindre at man kjøper på topp og selger på bunn, men det er dramatisk mye lettere sagt enn gjort. Selv de mest profesjonelle der ute behøver både en strategi, og noen til å gjennomføre strategien – eller i alle fall noen til å minne seg om hvordan man skal agere.

Ofte er det akkurat dette som skiller de beste fra de andre: de er i stand til å agere rasjonelt og objektivt selv når det blåser som verst. Med andre ord: Hold deg til strategien og ikke la deg påvirke av alle som mener noe, husk at de aller smarteste der ute er de vi hører minst fra – det er vel derfor de gjør det så godt over tid.

La meg derfor avslutte med tre råd for god langsiktig forvaltning:
• Etabler formål og realistiske målsetninger for midlene du har
• Lag en langsiktig strategi for å oppfylle formålet
• Vær disiplinert og konsistent – både når det blåser og når alt er rosenrødt

Hvert av punktene over har flere sider og det er en ganske stor jobb å komme i mål. Vår oppgave er i stor grad å bidra til akkurat dette: at man lager gode strategier, har realistiske forventninger, og ikke minst settes i stand til å følge strategien. Ofte behøver vi «en hånd å holde i» i finansmarkedene – vi er her for å gjøre akkurat det. Er du usikker på egen strategi, ønsker du noen å diskutere strategien med, eller føler du behov for en ny gjennomgang, så ta kontakt med din rådgiver. Vi er her som diskusjonspartner, finansiell rådgiver og din forlengede arm inn i finansmarkedene.

…er du forberedt kan du klare du å dra nytte av usikkerheten.

Vår målsetning er å bidra til etablering av gode langsiktige strategier tilpasset hver enkelt, vi gir tilgang til gode investeringsobjekter i kraft av vår størrelse vår kunnskap og vår erfaring, og vi følger opp og er diskusjonspartner underveis.

Og igjen – slik verden ser ut nå er det etter mitt syn verdt å være litt forsiktig, det vil si å ikke ha mer risiko enn det din langsiktige strategi tilsier. Utfallsrommet for risikable finansielle aktiva tror jeg er litt skjevt mot nedsiden, så sørg for å ha tellekanter og en eksponering du er komfortabel med. Er du uforberedt gjør du fort dårlige valg på feil tidspunkt, er du forberedt kan du klare du å dra nytte av usikkerheten.

Les også