Det går dårligere med norsk økonomi, og i dag satte Norges Bank ned renten med 0.25 prosentpoeng. Her er ekspertenes mening om hvorfor, og hva det vil bety for deg.

-De setter ned renten fordi norsk økonomi helt klart er inne i en svakere periode. Hovedkilden til dette er fallet i oljeselskapenes etterspørsel. Mange selskaper i hele verdikjeden blir rammet, og det gjenspeiles i overskriftene om bemanningskutt, sier seniorøkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland.

Dette vil igjen føre til at oljebransjen har mindre behov for advokater, konsulenter og finansfolk – og dermed er det også økte utsikter til høyere arbeidsledighet, ifølge Haugland.

Etter at Norges Bank satte ned renten, fulgte DNB med, og kuttet veiledende listepris på boliglån til 2,65 prosent for unge under 34 år og SAGA-kunder, og 2,90 prosent for ordinære lån over 2 millioner. 

DNB Markets anslår at det om to år vil være 130.000 arbeidsledige i Norge. Det er 20.000 flere enn i dag. Haugland vil imidlertid ikke være med på at det er krise i norsk økonomi.

-Nei, det er ikke krise i norsk økonomi hvis du ser på hele økonomien. Mye går bedre enn på lenge. Varehandelen for eksempel går bedre enn på lang tid, og også eksportbedriftene nyter godt av svak krone og bedre konkurransekraft. Denne oppbremsingen i økonomien handler ført og fremst om at oljebransjen nå kutter kostnader, sier hun.

– Dramatisk for noen

Til tross for at ekspertene hevder at vi ennå er et stykke unna en krise, mener forbrukerøkonom Silje Sandmæl at det nok oppleves dramatisk for mange. Hun peker på at bremsen i oljebransjen også kan smitte over på andre bransjer, hvis mange nok bremser sitt eget forbruk.

-For noens privatøkonomi kan dette oppleves som en krise – særlig for de som jobber i oljebransjen. Det er mange som mister jobben sin nå, og det kan være veldig tungt, sier hun.  Vi har hatt en rekke årskull som knapt har opplevd arbeidsløshet, og mange har verken planlagt for- eller vet hvordan de skal forholde seg til det å bli arbeidsledig.

Skjer det uforutsette og du står der uten jobb er det viktig at du er økonomisk forberedt. Kom deg ut av den økonomiske faresonen ved å betale ned gjeld til et komfortabelt nivå og ha en buffer stående på konto, råder forbrukerøkonomen.

– Ofte blir økonomien snudd på hodet når du mister jobben. Som arbeidsledig får du utbetalt 62,4 prosent av lønnen du hadde, og du får maksimalt utbetalt 331 000,- i dagpenger. Mange får halvert inntekten over natten, og derfor er det viktig å tilpasse forbruket til den nye økonomiske situasjonen. Hør om du kan få avdragsfrihet på boliglånet for en periode, utsett nedbetalingen på studielånet og konsentrer deg om å få betalt regningene og dekke det mest nødvendige. Har du ikke et budsjett, er tiden absolutt inne for å få kontroll og oversikt, sier Sandmæl.

Lav lønnsvekst

Men selv om boliglånsrenten skulle gå ned, betyr det ikke at du nødvendigvis vil sitte igjen med et overskudd i økonomien. DNB Markets anslår rekordlav lønnsvekst i år.

-I år får vi, for hele Norge, en reallønnsvekst på 0,4 prosent, som er den laveste siden 1989 – og det var et år knyttet til bankkrisen på den tiden, sier Haugland.

Hun påpeker imidlertid at lav lønnsvekst kan bidra til lavere arbeidsledighet, fordi det dermed blir billigere for bedrifter å beholde arbeidskraften.

Siljes tips til hvordan du får økonomisk oversikt:

  1. Gå gjennom gamle synder: Sjekk hva du har brukt penger på det siste halve året.
  2. Få oversikt over alle faste utgifter: Sett av penger til regninger som kommer og gjør gjerne om kvartalsvis eller halvårlig regninger til månedlige. Husk Nrk lisensen som forfaller 31. januar og 31. juli og årsavgiften på bil som forfaller 20. mars. Opprett også avtalegiro eller e-faktura slik at regningene blir betalt til forfallsdato.
  3. Skrell bort unødvendige utgifter: Hvilke utgifter du vil kutte avhenger av hva du ønsker å prioritere pengene dine på. Er kjøpe- kaffen verdt de tusenlappene i året, eller vil du heller bruke pengene på en ferie? Trenger du alle tv-kanalene, hva med abonnementene dine, bruker du alle? Kan du spare penger på å bytte leverandører? Hva med forsikringen din, er det den beste og billigste? Pruter du når du kjøper ting? Skriver du en handleliste og handler mat en gang i uken? Er du bevisst på å handle når det er salg? Stokk om på økonomien din å få sortert den slik du vil. Og tenk; hvorfor bruke mer, når du kan bruke mindre!
  4. Sett deg et sparemål: Sett deg noen konkrete sparemål. Da blir det enklere å vite hvor mye penger du må sette av og hvordan du skal plassere pengene. Dessuten blir det mer motiverende å spare. Sparingen bør skje månedlig slik at du får en struktur på det. Trekk et fast beløp så fort lønna kommer inn på konto. Se hvor mye du må spare i måneden for å nå målet ditt med en sparekalkulator.
  5. Sett opp et budsjett: Dette kan du gjøre i nettbanken. Hvis du er usikker på hva du bør sette opp i budsjettet kan du bruke SIFOs forbrukskalkulator som utgangspunkt. Den viser hva et alminnelig forbruk i Norge er.

Les også