AKSJER OG SKATT: Skattemeldingen er her. Eier du aksjer eller har solgt aksjer i løpet av 2018 kan informasjonen i denne artikkelen være relevant for deg. FOTO: Johannes EISELE / AFP

Vi har samlet generell informasjon vedrørende aksjer og skatt for personlige aksjonærer – skatteåret 2018. Teksten er utarbeidet av Mattias Nurmi, senior skatterådgiver i DNB.

Aksjegevinst/-tap

I utgangspunktet er gevinst ved realisasjon (herunder salg) av aksjer skattepliktig, og tap ved realisasjon av aksjer fradragsberettiget (se dog nedenfor om Aksjesparekonto). Skatteplikt/ fradragsrett er uavhengig av hvor lenge skattyter har eid aksjene, og uavhengig av på hvilken måte skattyter har ervervet aksjene. Det spiller heller ingen rolle om aksjene er eiet i eller utenfor næringsvirksomhet. Gevinst utover et skjermingsfradrag, eller tap ved realisasjon skal for inntektsåret 2018 multipliseres med en oppjusteringsfaktor på 1,33 og skal beskattes med 23 prosent. Den effektive skattesatsen (effekten av fradrag) blir etter oppjusteringen 30,59 %. Dersom skattyteren eier flere aksjer i samme selskap og kun selger noen av aksjene, anses de aksjene som er eldst å være solgt først. Man kan ikke velge en annen løsning, men det er noen unntak fra hovedregelen ved aksjer som er kjøpt samme dag, og ved flere aksjeklasser.

Det er den som er aksjonær 31.12 i inntektsåret som får tilordnet skjermingsfradraget. Se retningslinjer som fremgår nedenfor. Har du solgt aksjene i løpet av 2018 vil du ikke ha krav på skjermingsfradrag for dette året. Du kan imidlertid ha til gode ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år. Ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år vil kunne redusere en skattepliktig gevinst ved salg i 2018, men kun ned til kr 0 i gevinst. Skjermingsfradraget i seg selv kan altså ikke brukes til å etablere et tap, eller eventuelt øke et allerede oppstått tap.

Kostnader i forbindelse med realisasjon av aksjer kommer til fradrag i skattepliktig gevinst i realisasjonsåret, slik som meglerprovisjon og avgift ved omsetning av aksjer mv.

Gevinst eller tap ved realisasjon av aksjer mv. er ikke alltid forhåndsutfylt i skattemeldingen. Du må derfor selv sørge for at disse oppgis i skattemeldingen hvis nødvendig, for eksempel der skatteetaten ikke kjenner inngangsverdien og dermed heller ikke kan beregne riktig gevinst/tap. For aksjer i de fleste norske selskaper og utenlandske selskaper registrert på Oslo Børs vil du motta skjema «Aksjer og egenkapitalbevis» fra Skatteetaten (RF-1088) hvor opplysninger om salget fremkommer. Hvis du ikke har noen endringer i skjema RF-1088 så trenger du ikke å levere dette sammen med selvangivelsen. Er opplysningene i oppgaven feil eller mangelfulle, skal oppgaven korrigeres og leveres med samme leveringsfrist som skattemeldingen, vanligvis direkte i Altinn.

Hvis du ikke har mottatt RF-1088, eller har solgt aksjer som ikke fremkommer på RF-1088, så må du fylle ut et eget skjema RF-1159 – «Gevinst, tap, utbytte og formue på aksjer og andre finansielle produkter». Dette vil kunne gjelde både norske og utenlandske aksjer, men i de fleste tilfeller vil norske aksjer fremgå i RF-1088 «Aksjer og egenkapitalbevis». For utenlandske aksjer som ikke er registrert på Oslo Børs må skjemaet RF-1159 alltid fylles ut. Hvis et norsk selskap ikke har sendt inn godkjent oppgave til skatteetatens aksjonærregister, vil ikke opplysningene komme med på RF-1088, og da skal det også leveres inn en RF-1159 for det som mangler.

For aksjer ervervet i 2005 eller tidligere skal aksjenes historiske kostpris opp- eller nedreguleres med RISK-beløpet for det tidsrom man har eid aksjen. Det er ikke tilknyttet RISK-beløp for utenlandske aksjer, men utenlandske aksjer vil, på lik linje som norske, gi grunnlag for skjermingsfradrag. For aksjer innenfor EØS kan det imidlertid på visse vilkår være mulig å kreve RISK-regulering ved å selv fremskaffe nødvendige opplysninger.

Ved kjøp av aksjer i flere omganger, så er det ved senere realisasjon, som nevnt hovedregelen at de tidligst ervervede aksjene anses som solgt først. Merk at dette prinsippet, som kalles for «FIFU» («først inn, først ut»), også gjelder ved gavetransaksjoner. For skattemessige forhold kan man med andre ord ikke selv velge å gi bort aksjer med lavest inngangsverdi, med størst potensiell skattemessig gevinst, og selge de av aksjene som har høyest inngangsverdi, med lav skattepliktig gevinst.

Merk at det er handelsdatoen som skal legges til grunn ved realisasjoner av aksjer og egenkapitalbevis – ikke oppgjørsdatoen som er den dagen hvor transaksjonen registreres på VPS-kontoen. Tilsvarende skal handelsdato være avgjørende for når en kjøper skal anses som eier av aksjene etter reglene om skjerming og formuesskatt. For aksjer som er solgt rundt årsskiftet er det derfor ekstra viktig å sjekke det som rapporteres på den forhåndsutfylte skattemeldingen.

Aksjesparekonto

Fra 1. september 2017 trådte nye regler om aksjesparekonto i kraft. Formålet er å få flere småsparere til å investere i aksjefond (verdipapirfond med mer enn 80 prosent aksjer) og børsnoterte aksjer i selskaper hjemmehørende i land innenfor EØS uten at det foretas løpende beskatning av transaksjoner. Dette gjennomføres ved at gevinster ved realisasjon av aksjer og fondsandeler innenfor aksjesparekontoen ikke utløser beskatning.

Videre gir reglene adgang til å ta ut verdier opp til innskutt beløp (sum kostpris) uten at uttaket utløser beskatning. Skatt oppstår først når gevinst tas ut fra kontoen fratrukket et eventuelt skjermingsfradrag. Aksjesparekontoen åpner dermed for skattefri reinvestering. Utbytte omfattes for 2018 ikke av reglene for aksjesparekonto når det gjelder utsatt skatt og skattlegges løpende etter alminnelige regler. Ifølge en overgangsregel kan personer flytte instrumenter de eier personlig til aksjesparekonto innen utløpet av 2019 uten å utløse skatt.

Formuesbeskatning på aksjesparekonto

Innestående på aksjesparekontoen formuesbeskattes på samme måte som kontanter, aksjer, egenkapitalbevis og andeler som eies utenfor ordningen. Formuesrabatten på 20 % (gjeldende for 2018) gjelder også for aksjer og aksjefondsandeler som eies på en aksjesparekonto.

Skjermingsfradraget

Skjermingsfradraget beregnes for hver aksje eid pr 31.12 i inntektsåret, og viser hvor stort utbytte som kan mottas skattefritt på aksjonærens hånd, eventuelt om det ikke er mottatt aksjeutbytte, hvor stor del av en gevinst som kan anses som skattefri. Det er altså den aksjonær som eier aksjer pr. 31. desember 2018 som tilordnes et skjermingsfradrag for aksjene for inntektsåret 2018.

Skjermingsfradraget settes til et skjermingsgrunnlag multiplisert med en skjermingsrente. Skjermingsgrunnlaget beregnes pr aksje, og vil som utgangspunkt være det vederlag aksjonæren i sin tid har gitt for aksjen (anskaffelsesverdi) inkludert utgifter som har direkte sammenheng med kjøpet, for eksempel meglerutgifter. Skjermingsrenten blir fastsatt av Finansdepartementet i januar i året etter inntektsåret. For 2018 tilsvarer dette en rente på 0,8 % for personlige aksjonærer. Hvis skjermingsgrunnlaget er negativt blir skjermingsfradraget kr 0.

Hvis du har ubrukt skjermingsfradrag fra tidligere år skal det legges til årets skjermingsgrunnlag før beregning av skjermingsfradrag, og det kan også i sin helhet anvendes i tillegg til årets beregnede fradrag. Det skjermingsfradraget som beregnes vil redusere en eventuell gevinst ved senere salg av aksjen tilsvarende, dersom du ikke løpende har avregnet dette i mottatt utbytte, eller har mottatt utbytte som er lavere enn beregnet skjermingsfradrag. Ved et tap ved salg av aksjen vil imidlertid opparbeidet skjermingsfradrag bortfalle. Skjermingsfradrag vil bli beregnet automatisk for aksjer som står i RF-1088, dersom inngangsverdi og anskaffelsestidspunkt er riktig. For aksjer som føres i RF-1159 må du selv beregne fradraget dersom aksjene er solgt eller utbytte er mottatt.

Aksjeutbytte

Hvis du har mottatt utbytte i 2018 skal det betales skatt for den delen av utbyttet du har mottatt utover skjermingsfradraget for den aktuelle aksjen.

Dersom utbyttet er høyere enn skjermingsfradraget på de aktuelle aksjene, vil det overskytende bli beskattet. Skattepliktig aksjeutbytte skal for inntektsåret 2018 multipliseres med en oppjusteringsfaktor på 1,33 og skal beskattes med 23 prosent. Den effektive skattesatsen blir etter oppjusteringen 30,59 %. Dersom utbyttet er lavere enn skjermingsfradraget det enkelte år, kan resterende skjermingsfradrag fremføres på denne aksjen. Dette gjøres ved at kostprisen økes med det ubenyttede skjermingsfradraget og danner et nytt skjermingsgrunnlag det påfølgende år. Skjermingsfradrag mellom ulike aksjer/aksjeerverv kan ikke samordnes.

Har du solgt aksjene i løpet av 2018, vil du ikke ha krav på skjermingsfradrag for dette året ved beskatning av utbytte. Det er den som er eier pr 31.12 i inntektsåret som også får tilordnet skjermingsfradraget på den aktuelle aksjen.

Det er en forutsetning for beregning av skjermingsfradraget ved aksjeutbyttet at utbyttet er lovlig utdelt etter aksjelovens regler.

Utbyttet, årets beregning av skjermingsfradrag og skattepliktig beløp vil være ferdig utfylt i RF-1088 som sendes ut fra Aksjonærregisteret for de fleste norske aksjer og utenlandske aksjer registrert på Oslo Børs. Hvis du gjør korrigeringer i skjema RF-1088, må skjemaet sendes til skatteetaten i tillegg til at du korrigerer i selve skattemeldingen. Har du mottatt utbytte fra et utenlandsk eller norsk selskap som ikke fremkommer på skjema RF-1088, må dette derimot rapporteres i skjema RF-1159 og sendes med selvangivelsen.

Se også: Utbytteoversikten 2019

Regler om beskatning av lån til aksjonær som utbytte

Reglene for skattlegging av lån fra selskap til personlig aksjonær finnes i skatteloven § 10-11 4. ledd, og innebærer at lån fra selskap til personlig aksjonær skal anses som utbytte hos mottakeren og skattlegges etter aksjonærmodellen – uansett hvor reelt lånet er.

Regelen er begrenset til å gjelde personlige aksjonærer, og omfatter lån som er tatt opp fra og med 7. oktober 2015.

Reglene omfatter også lån fra selskaper i samme konsern og lån til nærstående. Reglene er til dels omfattende og kompliserte og det finnes også unntak fra reglene.

Dersom man har mottatt lån som skal skattlegges som utbytte gjelder reglene om skjermingsfradrag som redegjort for over.

Formuesskatt aksjer

Aksjer, egenkapitalbevis og andeler i norske og utenlandske selskaper og sammenslutninger som selskapslignes, er som hovedregel skattepliktig formue hos de eiere som etter de generelle regler er pliktig til å betale formuesskatt.

Aksjer i selskaper som er registrert i VPS (Norge) eller som fremkommer av RF-1088 er forhåndsutfylt i skattemeldingen. Du må selv føre inn i skattemeldingen de nødvendige opplysninger om aksjer som ikke er registrert i VPS eller i RF-1088.

Fra og med inntektsåret 2018 er det innført en rabatt ved verdsettingen av bl.a. aksjer og egenkapitalbevis. For inntektsåret 2018 er rabatten fastsatt til 20 %. Aksjene mv. føres opp med 100 % av verdien og så beregnes rabatten på 20 % av skattemyndighetene ved skattefastsettingen. Hovedreglene om verdisetting finner du nedenfor. Er selskapet nystiftet eller det har skjedd kapitalendringer i selskapet kan det være unntak.

  • Børsnoterte aksjer (norske og utenlandske): 80 % av kursverdien pr 1. januar i skattefastsettingsåret. Rabatten beregnes av skattemyndighetene ved skattefastsettingen..
  • Ikke-børsnoterte norske aksjer: Som hovedregel verdsettes disse til 80 % av forholdsmessig andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi i selskapet, ved inntektsårets begynnelse (1. januar i året før skattefastsettingsåret). Rabatten beregnes av skattemyndighetene ved skattefastsettingen.
  • Ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper: 80 % av aksjenes antatte omsetningsverdi ved inntektsårets utgang. Dersom du krever det, og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi, kan i stedet 80 % av forholdsmessig andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi, pr 1. januar i året før skattefastsettingsåret brukes. Rabatten beregnes av skattemyndighetene ved skattefastsettingen.
  • Egenkapitalbevis: 80 % av kursverdien ved inntektsårets utgang (1. januar i skattefastsettingsåret). Er kurs på egenkapitalbevis ikke notert eller kjent fastsettes formuesverdien til antatt salgsverdi. Rabatten beregnes av skattemyndighetene ved skattefastsettingen.
  • Verdipapirfond: Formuesverdien settes til andelsverdien (100 %) 1. januar i skattefastsettingsåret, Aksjeandelen i verdipapirfond, verdsettes for inntektsåret 2018 til 80 % av aksjeandelens verdi. Rabatten beregnes av skattemyndighetene ved skattefastsettingen.
  • Obligasjons- og pengemarkedsfond (norske og utenlandske): 100 % av omsetningsverdien pr 1. januar i skattefastsettingsåret.

Les også