FASTRENTE FRISTER FÅ: Første gangs boligkjøpere har ofte stram økonomi og trenger forutsigbarhet, men bare de færreste velger å binde renten. Illustrasjonsfoto:NTB Scanpix

Den lave interessen for å binde boliglånsrenten vedvarer. Banken forventet et lite oppsving i etterspørselen som følge av markedets forventninger til at renten skal opp, men dette har uteblitt.

Sist gang banken merket et hopp i etterspørselen etter fastrente var i 2015 og 2016. Mange valgte å binde renten da tre års fastrente en kort periode i 2015 var billigere enn den flytende renten. Etterspørselen holdt seg relativt høy ut gjennom 2016 da fastrentene var på det laveste, men siden 2017 har etterspørselen vært tilbake på et – i Norge – normalt lavt nivå.

MANGE TENKER FOR KORTSIKTIG: -Folk flest velger ikke fastrente. De vil ikke betale mer enn de må. Men da risikerer de at renten stiger etter hvert, sier forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl. Foto: Stig B. Fiksdal

DNBs forbrukerøkonom, Silje Sandmæl, mener dette viser at altfor mange tenker for kortsiktig.

-Fastrentene er i dag høyere enn den flytende renten, og det skremmer mange. Folk flest vil ikke betale mer enn de må. Men det er jo en risiko for at den flytende renten vil stige.

Fastrentene er i dag høyere enn den flytende renten, og det skremmer mange. Folk flest vil ikke betale mer enn de må. Men det er jo en risiko for at den flytende renten vil stige.

Hun minner om at sentralbanken har vært tydelig på at styringsrenten skal heves gradvis og første gang allerede i september. Hun mener derfor at flere bør vurdere å binde renten.

-De som ønsker eller trenger forutsigbarhet bør ikke se seg blind på at fastrenten i dag er høyere enn den flytende. Se på prisforskjellen som en betaling for en forsikring mot fremtidig høyere rentekostnader. En slik forsikring kan spesielt mange unge ha behov for. De har ofte trang økonomi og trenger økonomisk forutsigbarhet i noen år fremover, sier Sandmæl.

I 2017 og hittil i år har bare rundt 14 prosent av bankens unge boliglånskunder valgt fastrente mot 21 prosent i 2016. Av de som valgte fastrente i 2017, bandt cirka halvparten hele lånet.

Dårlig erfaring med fastrente

Sandmæl peker på at mange nordmenn har dårlig erfaring med fastrente og at det også kan være del av forklaringen på hvorfor så få vurderer å binde renten.

-Mange unge har ikke erfart høyere renter enn vi har i dag, og foreldrene deres har kun erfaring med et fallende rentemarked hvor nesten ingen tjente på å binde renten. Men bildet er et helt annet i dag enn for noen år siden, gjør hun oppmerksom på.

I 1988 lå den flytende boliglånsrenten på i gjennomsnitt 16,46 prosent, ifølge SSB, og siden har den stort seg gått nedover. Bortsett fra i 2005 til 2008. Det var siste gangen vi i Norge opplevde et rentehopp av betydning. Da steg den flytende renten fra 3,65 nominelt i 2005 til 7,08 i 2008.

-Renten doblet seg nesten fra 2005 til 2008, og det var det nok mange som merket på lommeboka. Det er ikke utenkelig at det kan skje igjen. I DNB får unge i dag boliglån innenfor 85 prosent til 2,05 prosent nominell rente, mens renten på ti års fastrene er 3,25 prosent nominelt. De som har stram økonomi og trenger forutsigbarhet bør vurdere å betale litt mer for å binde renten noen år frem i tid, kanskje ti år. Om ikke på hele lånet, i hvert fall på en del av det, anbefaler hun.

Renten doblet seg nesten fra 2005 til 2008, og det var det nok mange som merket på lommeboka. Det er ikke utenkelig at det kan skje igjen.

I DNB kan du binde renten i tre, fem eller ti år

DNB endret fastrentene siste gang 1. februar i år og har siden da tilbudt fastrente til følgende priser (gjelder alle kundegrupper):
• Tre års fastrente på 2,40 prosent nominelt (ble holdt uforandret), det vil si 2,49 prosent effektivt rente
• Fem års på 2,85 prosent (opp fra 2,65), det vil si 2,95 prosent effektiv rente
• Ti års på 3,25 prosent (opp fra 3,05), det vil si 3,36 effektiv rente

Til sammenligning så fastrentetilbudet til kunder inntil 34 år slik ut da fastrentene var på sitt laveste i 2016:
• Tre års fastrente: 1,95 nominel (fra 10. mars 2016 til 03. oktober 2016)
• Fem års fastrente: 2.30 nominelt (fra 26.februar 2016 til 2.oktober 2016)
• Ti års fastrente: 2,85 nominelt (fra 10. august 2016 til 15.november 2016)

Regneeksempel

Er du under 34 år* og kjøper din første bolig til totalt 2,7 millioner kroner og tar opp 2,3 millioner i lån med 30 års nedbetalingstid, vil du ved å binde renten i 10 år måtte betale cirka 1.450 kroner mer i måneden (i denne tiårsperioden) enn hvis du hadde valgt flytende rente.
Skulle den flytende renten derimot stige til 4,05 prosent, vil du i resten av fastrenteperioden slippe unna med nesten 1.040 kroner mindre i måneden. Utregningen er gjort ved hjelp av DNBs lånekalkulator.

* Unge inntil 34 år kan i DNB få innvilget inntil 85 prosent av boliglånsverdien til beste rente, mens øvrige kunder kan få innvilget inntil 75 prosent av markedsverdien.

Fakta om fastrentelån i DNB

Når du har valgt fastrente vet du akkurat hvor mye du skal betale hver måned i den valgte perioden, uansett hvordan renten endrer seg ellers i markedet.

Vær oppmerksom på at fastrenteprisene kan bli endret på kort varsel og at fastrenten bestemmes den dagen banken utbetaler lånet. Du vil bli varslet hvis fastrenten øker mer enn 10 basispunkter fra avtalen er inngått til lånet trer i kraft/utbetales.

Du kan flytte med deg fastrentelånet hvis du bytter bolig. Det er også mulig å bryte en fastrenteavtale. Hvis du går ut på overkurs, må du betale ekstra. Hvis du går ut på underkurs, får du igjen penger.

Det blir rentetap (overkurs) hvis renten på kundens lån er høyere enn dagens nivå for tilsvarende fastrentelån mht. gjenstående bindingstid. Differansen utgjør et rentetap for banken. Dette rentetapet kalles rentetapserstatning og må betales av kunden.

Det blir rentegevinst (underkurs) hvis renten på kundens lån er lavere enn dagens nivå for tilsvarende fastrentelån mht. gjenstående bindingstid. DNB utbetaler rentegevinsten til kunder som går ut på underkurs forutsatt at de har holdt avtalen om fastrente i minst tolv måneder.

For kunden er rentetap fradragsberettiget ved skatteligningen, mens rentegevinst er skattepliktig kapitalinntekt.

Les også