VIKTIG SAMFUNNSANSVAR: – Å hindre mistenkelige transaksjoner og bidra til å avdekke kriminalitet ser vi på som et viktig samfunnsansvar, sier DNBs Roar Østby. Foto: Stig B.Fiksdal

DNB bruker store ressurser på å hindre hvitvasking. Banken etablerte en egen handlingsplan for arbeidet i 2015, og en rekke store prosjekter er gjennomført. Nye trusler og reguleringer gjør dette til et kontinuerlig arbeid.

I DNB er antihvitvasking (AML) på konsernledelsens agenda hver måned. I tillegg får styret jevnlig statusrapporter.

Hvordan jobber DNB for å forhindre hvitvasking?

I DNB har vi tre forsvarslinjer. Førstelinjen er forretningsområdene, som har hovedansvaret for å følge lover og regler knyttet til kundevirksomheten. Her ligger også ansvaret for å overvåke, vurdere og ha kontroll over risikoen banken tar eller kan bli utsatt for. I det daglige internkontrollarbeidet inngår også rapportering til ledelsen.

Risikostyring og Compliance er uavhengige kontrollfunksjoner og er DNB-konsernets andrelinjeforsvar. Compliance-funksjonen er knyttet til å kontrollere og overvåke etterlevelsesarbeidet i DNB, samt rapportere, informere og gi råd. Group Compliance rapporter til både konsernsjef og styret.

Tredjelinjen er bankens internrevisjon, som skal kontrollere at banken følger retningslinjene, samt at organisasjonen er godt nok rustet til å etterleve lovverket. Internrevisjonen rapporterer direkte til både konsernsjefen og styreleder.

Viktig samfunnsoppdrag

Å bidra til å bekjempe kriminalitet er en viktig del av DNBs samfunnsoppdrag.

– Som finansinstitusjon sitter vi tett på kundene og eier infrastrukturen. Det betyr at vi er nærmest til både å kunne oppdage og stoppe mistenkelige transaksjoner. Å hindre slike transaksjoner og bidra til å avdekke kriminalitet ser vi på som et viktig samfunnsansvar, sier Roar Østby, som er ansvarlig for arbeidet mot hvitvasking i førstelinjen.

-Som et ledd i dette arbeidet har DNB investert tungt i ansatte og systemer som skal redusere risikoen for hvitvasking. Dette er et område der både truslene og kravene til bransjen skjerpes hele tiden. Vi jobber derfor hardt for å ligge i forkant, forteller han.

Elektronisk transaksjonsovervåking

Alle banker er pålagt å overvåke transaksjoner kundene gjør. Dette er et omfattende arbeid, og mye gjøres elektronisk. Dersom transaksjoner fremstår som mistenkelige skal banken undersøke nærmere og eventuelt melde saken til politiet hvis mistanken opprettholdes. DNB har de siste årene meldt inn over 1000 mistenkelige transaksjoner til Økokrim årlig.

DNB er i gang med flere større prosjekter for å oppgradere systemer for elektronisk overvåking, noe som forventes å gjøre banken enda mer treffsikker fremover.

Omfattende kundeoppdatering

Fordi bankene nå er lovpålagt å få ut informasjon om betalingstransaksjoners formål og art, har DNB de siste årene også brukt store ressurser på å oppdatere dokumentasjonen og informasjon om hvem kundene er, enten dette er selskaper eller privatpersoner.

DNB vil og må forhindre at penger benyttes til terrorfinansiering og transaksjoner som involverer mennesker eller organisasjoner på myndighetenes sanksjonslister. DNB gjennomgår derfor alle kundeforhold. Kundeopplysninger blir jevnlig gjennomgått og oppdatert. Der banken har gamle eller utilstrekkelig opplysninger innhentes det nye.

Kundene må derfor fortelle hvorfor de skal være kunde og hvordan de skal bruke banken sin. Har ikke banken riktig og oppdatert kundeinformasjon, kan transaksjoner til eller fra denne kunden i verste fall måtte stoppes til banken har de nødvendige opplysningene.

De siste årene har flere hundre ansatte jobbet med å gjennomgå etablerte kundeforhold og kundedata. Som en følge av dette arbeidet er flere tusen kontoer blitt sperret og kundeforhold avviklet. Det er like strengt for nye kunder. Hvis banken ikke får tilstrekkelige opplysninger, får de ikke åpnet konto.

Hele transaksjonssystemet banker imellom bygger på at bankene har korrekt informasjon om kunden og at de har tillit til hverandres kundekontroller.

De siste årene har DNB gjennomført en rekke tiltak for å styrke arbeidet mot hvitvasking:

  • Fagkompetansen i førstelinjen, altså kundebetjeningsmiljøene, og oppfølging av AML i det daglige, er styrket
  • Internkontrollen i førstelinjen, dvs kundebetjeningsmiljøene, er styrket.
  • Forretnings- og støtteområder rapporterer jevnlig til styret og ledelsen. Halvårlig rapportering til begge, annen hver måned til styret.
  • Compliance er etablert som eget område i konsernledelsen
  • Det er etablert en egen seksjon i Compliance bestående av spesialister på områdene AML, sanksjoner og antikorrupsjon
  • Alle kundeporteføljer og kundeinformasjon – på til sammen 2 millioner kunder – er gjennomgått og vil bli oppdatert jevnlig. Så langt er det brukt ressurser til en verdi av cirka 250 millioner kroner på dette arbeidet.
  • Det er igangsatt et større IT-prosjekt for å oppgradere elektronisk overvåking av transaksjoner
  • Alle ansatte får regelmessig opplæring i AML og hvitvaskingslovverket.
  • Opplæring av styret i hvitvaskingsloven, inkludert den nye loven som kom høsten 2018.

 

Les også