KLARE FOR FREMTIDEN: Fagansvarlig Kristin Skarbø (f.v), seksjonsleder Marit Nygaard og avdelingsleder Camilla Lindemark i DNB. FOTO: Thomas Strzelecki

For å løse én av de vanligste utfordringene innen Treasury Management, vil Camilla Lindemark ta i bruk nye metoder.

Irritasjonen var til å ta og føle på, da avdelingslederen for Treasury Management Sales Global i DNB, i høst var på kurs og møtte finansdirektører fra hele verden i Barcelona, Spania.

– Alle, uavhengig av om de kom fra Saudi-Arabia, Tyskland eller Asia, sa det samme: at det største problemet deres er tilgang til rett informasjon om kontantstrømmen til rett tid, slik at de kan få gjort plasseringer tidsnok. De trenger å vite om de må hente penger eller plassere penger, sier Lindemark.

Hun refererer til et kjent sitat fra Walter Writson, tidligere konsernsjef i storbanken Citi: «informasjon om penger er mer viktig enn penger i seg selv».

– Det understreker viktigheten av god tilgang på informasjon, sier Lindemark.

God kontroll på kontantstrømmene vil nemlig i de fleste tilfeller bety økt mulighet til å foreta investeringer, som på sikt igjen kan bidra til å øke verdien på et selskap.

Dagens løsninger er ikke gode nok når det kommer til å innhente, analysere og formidle informasjonen som kan bidra til å gjøre bedrifters kontantstrøm optimal, spesielt for internasjonale bedrifter, bekrefter Lindemark.

– Det er bare å bekrefte at «ja», det er et stort problem, sier hun.

Ser fremtidens løsning

Store selskaper kan ha hundrevis av kontantstrømmer og flere titalls banker over hele verden å forholde seg til. I tillegg kommer nasjonale regelverk og retningslinjer for ulike land.

Fragmenterte systemer er nettopp hovedutfordringen innen treasury. I én enkelt bank må du som bedriftskunde ofte forholde deg til flere ulike løsninger.

– Det sier seg selv at jo flere kilder du har til informasjon, jo mer kompleksitet og høyere risiko er det for at informasjonen du trenger om kontantstrømmer kommer for sent, sier Lindemark.

Hun er overbevist om at stordata og digitalisering vil være del av fremtidens treasury-løsninger, da nettopp informasjonstilgang er den tilbakevendende utfordringen.

– Vi tenker i helt nye baner, og snakker om nye forretningsmodeller og disrupsjon. Vi utvikler ikke lenger alle løsninger selv, men går gjerne i partnerskap med andre og åpner opp for mer økosystemsamarbeid og dialog, forteller hun.

Dette er årets tema for DNBs Treasury Management-dag torsdag 15. mars.

– Vi vil inspirere til å tenke nytt. Kanskje dukker det opp noen nye ideer når dagen er omme, håper Lindemark.

Økt aksjeverdi

Analyser fra meglerhus som Barclays og Citi viser at selskaper som lykkes med å redusere tiden det tar å ta i bruk pengene i kontantstrømmen, såkalt cash conversion cycle, øker sin aksjeverdi.

Studiene er fra henholdsvis 2009 og 2016, og viser det samme.

– Slik er det fortsatt, og dette går igjen: klarer du å drifte selskapets operasjoner ved hjelp av kontantstrømmen som selskapet selv genererer, har du en «sunn» bedrift. Lån bør være forbeholdt investeringer, understreker Lindemark.

Og det er her digitale løsninger vil kunne bidra til å varsle om hendelser som i dag ofte fremstår som uforutsette.

En produksjonsbedrift som har budsjettert å bytte ut deler i et anlegg eller skip om ett år, kan oppleve slitasje raskere ved økt aktivitet. Utfordringen er nettopp å fange dette opp i tide.

– En digital løsning vil for eksempel kunne gi beskjed om at du må skifte den aktuelle delen om et halvt år, og ikke ett år. Dersom denne type informasjon kan konverteres til en antatt kostnad og sendes direkte til et treasury management system, vil prognosene for kontantstrøm i bedriften bli mer treffsikre slik at du får bedre tid til å kunne frigjøre ressurser, og slippe å ta opp nye lån.

– Dette er et spennende eksempel på hvordan treasury management-funksjonen kan kobles opp mot digitaliseringen, mener Lindemark.

Les også: Moms – alt du bør vite om frister og regler

DNB-sjefen: – Ta sjansen på å løfte både kvinner og menn opp flere nivåer på én gang

Les også