PRODUKTET KAN IKKE VÆRE HALVVEIS: – Klarer du ikke levere til forventningene er du død, forteller forsker og gründer Nuria Espallargas. Foto: Anna Lian

#huninvesterer: Mange hadde forsøkt, uten hell. Så bestemte NTNU-forsker og gründer Nuria Espallargas (40) seg for å se om hun kunne klare å lage et av verdens hardeste stoff.

Nuria Espallargas er en sånn dame som får deg til å tenke «wow». Småbarnsmoren, som opprinnelig kommer fra Barcelona, snakker strålende norsk, ble den yngste kvinnelige professoren ved NTNU i 2012 og ble kåret til årets kvinnelige entreprenør i 2017.

Og så var det dette med at hun altså har funnet opp et stoff som kan revolusjonere en hel industri.

Visste du at 80 % av alle som starter aksjeselskap, er menn

Mange hadde forsøkt, ingen hadde lyktes

Den travle forskeren tar seg tid til en kaffe på gründerhuset Digs i Trondheim rett før hun skal holde et foredrag om å lykkes som kvinnelig gründer i regi av Creative Tech Hunt og DNB. Og det har blitt mange inspirasjonsforedrag og priser de siste årene for kvinnen som omtaler veien mot suksessen med Seram Coatings som nærmest tilfeldig.

– Som med alt annet i livet så var det litt tilfeldig at jeg begynte å jobbe med dette feltet. Jeg likte kjemi og begynte å studere dette faget. Etter utdanningen hadde jeg praksis i en industribedrift, men kjente raskt at jeg heller ville forske. Så jeg spurte en professor jeg kjente om han hadde et tema jeg kunne forske på, smiler hun.

Jeg skjønte med en gang at det var et enormt potensial i et slikt produkt

Og det hadde han. Nuria begynte derfor å forske på belegg, og etter hvert mer spesifikt på silisiumkarbid som kan brukes til å beskytte metaller i industrien. Men da måtte hun og doktorgradsstudent Fahmi Mubarok finne en måte som gjorde at dette stoffet kunne «smeltes». En utfordring mange hadde forsøkt seg på, men der ingen tidligere hadde lyktes.

– Jeg skjønte med en gang jeg leste meg opp på området at det var et enormt potensial i et slikt produkt, om vi skulle lykkes. Dette var noe industrien ville ha, men som dessverre ikke fantes ennå.

Vil du også starte for deg selv? Oppstartslosene i DNB kan hjelpe deg

STOLT VINNER: Nuria Espallargas mottar prisen for  årets kvinnelige entreprenør i 2017. Foto: NTB scanpix

Fra tøffe år til det første gjennombruddet

De første årene var ganske tøffe. De forsøkte gang etter gang, men mislyktes. Av og til var de nære på å miste troen, men heldigvis fortsatte de å prøve.

– Jeg tror det er noe av styrken ved å ha blitt en gründer via forskning. Vi tenker som forskere, og den viktigste driven er å vise feltet at vi kan klare det. Ikke at vi skal lykkes for å tjene penger, understreker hun.

Og så en dag i 2012 fikk de det til. Nuria og Fahmi klarte å fremstille et av verdens hardeste stoff som vil kunne øke levetiden på en rekke mekaniske og industrielle applikasjoner.

– Det var en milepæl. Likevel var det mye som fortsatt ikke var løst, forteller forskeren.

Slik finansierer du gründerdrømmen

Publisere eller patentere?

For det er en lang vei fra å gjøre en oppdagelse til å kunne selge et ferdig produkt. Siden de var ansatt ved NTNU fikk de god hjelp av NTNU Technology Transfer Office (TTO), som blant annet jobber med å sikre rettigheter og kommersialisering av ideer og oppfinnelser som skapes ved NTNU. Et av de første valgene de måtte ta stilling til var om de skulle publisere eller patentere oppdagelsen sin.

Når du finner opp noe, slik jeg har gjort, er produktet veldig personlig, nesten som barnet ditt

– Det vanligste er jo å publisere forskningsresultat først, men siden jeg kjente feltet ganske godt og visste det var kommersielt behov, insisterte jeg på at vi måtte patentere det. Det var et viktig valg, understreker Nuria, som har gjort seg mange erfaringer i prosessen ved å gå fra å være forsker til gründer.

OPPDRAGELSE: – Mine foreldre har alltid vært ganske tøffe, og fra jeg var liten har jeg vært vant til at om du vil du ha noe, så må du kjempe for det, forteller Nuria. Foto: Anna Lian

Viktig å eie sitt eget produkt

– Jeg har lært utrolig mye og måtte ta stilling til mye jeg aldri har tenkt på før. Hvis jeg kunne gå fem år tilbake i tid med de tingene jeg vet nå ville jeg gjort en del annerledes …

Hva da for eksempel?

– Jeg valgte å ikke være daglig leder i bedriften, men kanskje var det feil? Jeg tenkte at jeg ikke burde bruke mye tid på å lære meg noe jeg ikke er ekspert på, men heller bruke min kompetanse på forskning. Men samtidig gjorde det at jeg mistet litt kontakten med driften, sier hun.

Fra jeg var liten har jeg vært vant til at om du vil du ha noe, så må du kjempe for det

I dag er hun styremedlem og eier. Som ansatt på NTNU er det i utgangspunktet universitetet som eier rettighetene til arbeidet ditt, men heldigvis har NTNU et fleksibelt system som åpner for forhandling.

– Det finnes andre institusjoner der det ikke er aktuelt å dele på rettighetene, men NTNU har et fint system der vi kan diskutere oss fram til en løsning. Både jeg og Fahmi har eierandeler i bedriften i dag, forteller hun.

Hvor viktig var det for deg å kunne eie deler av din egen oppfinnelse?

– Det var veldig viktig. Når du finner opp noe, slik jeg har gjort, er produktet veldig personlig, nesten som barnet ditt. I tillegg er det ekstremt mye jobb å være gründer og uten mulighet for eierskap hadde det nok ikke vært verdt det.

Klarer du ikke levere til forventningene så er du død

 

KJEMP: Det finnes så mange med gode ideer, så du må virkelig kjempe for den. Foto: Anna Lian

Har lært å bli mer aggressiv

For Nuria har støtten fra systemet rundt NTNU og TTO vært svært viktig, men den aller viktigste suksessfaktoren hadde hun muligens med seg hjemmefra.

– Mine foreldre har alltid vært ganske tøffe, og fra jeg var liten har jeg vært vant til at om du vil du ha noe, så må du kjempe for det, smiler hun.

Og den innstillingen har kommet godt med. Ikke minst i en konservativ og mannsdominert bransje.

– Jeg har både hørt og lest at det er en forskjell på kvinnelige og mannlige gründere, at menn tar større sjanser og er mer risikovillige. For meg har det kanskje vært en fordel å jobbe i en bransje med mest menn, i den forstand at jeg har lært å bli litt mer aggressiv og ta mer risiko, sier hun, og legger til:

– Samtidig tror jeg det også handler mye om personlighet. Jeg er sta og kjemper hardt for det jeg vil oppnå. Og det må du. For du kan ha en kjempeidé, men uten penger så kan du ikke realisere den.

Så hvis du skulle gi et råd til kvinnelige gründere, hva ville det være?

– Du må vise at du tror på ideen din og du må tørre å være sterk. Det finnes så mange med gode ideer, så du må virkelig kjempe for den.

– Uten salg er vi ingenting

Og kjempet det har 40-åringen vitterlig gjort. Og nå har hun og Seram Coatings kommet til neste steg, nemlig å kommersialisere produktet. Men selv om interessen er stor er det viktig å trå riktig, også i denne fasen, understreker Espallargas.

– Teknologien er klar og den er solid, men nå trenger vi kommersialisering. Uten salg er vi ingenting. Vi har mange som er veldig interesserte, men det er utrolig viktig å velge riktig kunde. Vi har gjort en oppfinnelse i en konservativ bransje som er over 100 år gammel, når du kommer med noe nytt kan det ikke være halvveis, sier hun og legger til:

– Klarer du ikke levere til forventningene så er du død.

Les også