PRISVINNEREN KRYSSET: – En drøm å få lage noe så fint, sier Ingunn Skåra hos Eikund, som med stø hånd og perfeksjon setter sammen stolen Krysset; limer, pusser, oljer, og trer den karakteristiske tråden som fester skinnstykket til ryggen. Foto: Solfrid Sande

 

Gründerne i Eikund relanserer norske møbelklassikere. En oppstartssuksess, som også vinner stadig flere priser.

En samtale rundt et kjøkkenbord ble en jakt i arkiver og på loft etter originale tegninger til norske møbelklassikere. Med håndverk av høy klasse løfter nå gründerne i Eikund dem fram i lyset. De har på kort tid etablert seg og allerede vunnet flere priser for møblene. Nå sist designprisen Mixology Award i London for årets produkt med stolen Krysset, designet av Fredrik A. Kayser i 1955.

– Det var utrolig gøy og overraskende. Det er en bekreftelse på at vi gjør noe riktig, sier Jørgen Tengesdal, gründer og daglig leder.

HÅNDVERK OG KVALITET: – Den bruk-og-kast-mentaliteten som gjelder i dag med billige møbler er ikke bærekraftig. Vi lager generasjonsmøbler. Og det tror jeg ikke går av moten, sier Jørgen Tengesdal (i midten), omringet av Ingunn Skåra og Kriss Elde i verkstedet.

Frem fra glemselen, ut i verden

I kulturlandskapet på tettstedet Hellvik i Dalane en time sør for Stavanger er det nye designeventyret blitt til. I et fellesskap med andre trebedrifter har Eikund verksted, kontor og showroom.

– Mange er imponert over finishen og kvaliteten på møblene våre. Vi bruker bare de beste materialene vi kan få tak i, om det er skinn eller skruer. Vi lager generasjonsmøbler som ikke går av moten, sier Tengesdal.

Slektningene ble veldig glade

I Danmark er arven etter kjente designere som Hans J. Wegner og Arne Jacobsen videreført, mens norske designerne fra samme epoke aldri ble så kjente og forsvant. Nå er flere av Fredrik Kayser, Torbjørn Bekken, Sigurd Ressell sine møbler relansert. De sto for tidløs nordisk modernisme fra 50–60-tallet utført med materiale og fargevalg som treffer.

– Vi mener at disse norske designene også har et stort potensial i Norge og internasjonalt.

VERKSTEDET: Kriss Elde lager deler, og setter sammen stoler og bord i verkstedet, med god hjelp av CNC-maskinen, som jobber tredimensjonalt. Foto: Solfrid Sande

Banket på dørene til designernes familier

Det var tre gründerne, industridesigner Morten Hippe og møbelsnekkere Frode Tingvoll og Jørgen Tengesdal som startet diskusjon. Hvorfor er det ingen som har samlet de norske designerne og relansert disse?

Flere ble involvert i ideen om å møbelproduksjonen, deriblant Kriss Elde, som er en viktig bidragsyter i produksjonen.

De er veldig glade for at noen viser interesse for far eller farfars møbler

Morten Hippe hadde allerede en ønskeliste, og etter å ha banket på dørene hos familiene, partnere og lett i arkiver fant han det han lette etter, men også en mengde andre design de nå har linsens til å lage.

– Slektningene ble veldig glade, og Morten ble tatt imot med åpne armer da han dro rundt. De er veldig glade for at noen viser interesse for far eller farfars møbler.

Til nå er ti møbler relansert, men de har fått lisens på rundt 50–60. Men de oppdaget også flere hundre andre design som de potensielt kan hente lisenser til, forteller Tengesdal.

PERFEKSJONIST: – Det er mye håndarbeid, og pussing for hånd er et gjennomgangstema, forteller Ingunn Skåra. Foto: Solfrid Sande

Stolen Krysset er hjertebarnet

Eikund lager og gjør det meste av trearbeidet på verkstedet på Hellvik, hvor ikke minst stolen Krysset lages. Det er Ingunn Skåra som setter den sammen. Tidligere jobbet hun som sløydlærer, og for henne falt det helt naturlig å jobbe med tre.

– Du må være perfeksjonist. Det er mye håndarbeid, og pussing for hånd er et gjennomgangstema. Det er egentlig det største arbeidet, sier hun.

Jeg ødela mye til å begynne med

Den oljes, lakkeres eller såpebehandles, alt etter hvordan uttrykket skal være. Den svarte lakken var det mye prøving og feiling før de fant riktig farge. Den ble for blank, eller fikk et lilla preg, men nå sitter det med en flott matt sort overflate. Med flere materialer og fargevalg på sete og rygg, som festes med den elastiske tråden som gir stolen mye av særpreget.

Til nå har Krysset fått tre priser.

– Det er fort gjort å ødelegge noe, og jeg ødela mye til å begynne med. Krysset er hjertebarnet mitt, som jeg har jobbet mest med. Det er en drøm å få lage noe så fint.

ISBJØRN AV ARNE TJOMSLAND: Han laget en hel serie med trefigurer, og Eikund fikk lisens til å lage hele serien. Først ut er isbjørnen. Foto: Solfrid Sande

Trearbeide med sjel

Før alt er klart for å settes sammen hos Ingunn Skåra, er det Kriss Elde, teknisk sjef nede i verkstedet, som skjærer ut alt i tre. Eik og valnøtt er mest brukt. Han opererer CNC-maskinen som skjærer ut fra råplank fra høvleriet som holder til ved siden av.

– Det er fint å jobbe med tre, det er et levende og flott materiale. Vi lager håndverk og legger sjelen ned i arbeidet vi gjør, sier han.

Det er alltid avvik

Stolen Krysset blir skjært ut i tre deler som blir limt samen, så går den gjennom CNC maskinen for å formes ordentlig. Starten på en produksjon at et nytt møbel er alltid litt utfordrende forteller Elde. De må finne nye løsninger, som når de skulle lage Krysset.

– Det er utrolig kjekt å få lage Krysset. De fleste designene er godt utprøvd, men noen utfordringer kommer alltid. Vi måtte finne ut hvordan de gjorde det før, og det er alltid avvik mellom tegning og den ferdige stolen, sier Elde.

UTSTILLING: Da gründerne hadde showroom i London, synes Jørgen Tengesdal det var stort å få stå på utstilling sammen med de store europeiske møbelprodusentene. Her fra en norsk messe. Foto: Eikund

Stavanger, London, Tokyo

Eikund har fått flere profilerte kunder i bedriftsmarkedet som Choice Hotels, som har kjøpt inn møbler til tre hoteller, og Eilert Smith Hotel i Stavanger har møbler både på Re-Naa restaurant og på alle rom. Og hos bedrifter som Conoco Phillips. De selger også mye retail til forhandlere i Norge og ute, i London og Tokyo. Det er dessuten mange designinteresserte som invester i klassisk design hjemme.

Investorer og gode kunder har betydd mye for utviklingen. Og det å ha god støtte, og kassakreditt i banken, mot underleverandører i oppstartsfaser, er viktig sier Tengesdal.

– Vi er fortsatt i vekstfase og har ennå ikke levert et plussresultat. Vi satser på en klar branding og fremstår som en kvalitetsleverandør, og er en aktør å regne med. Og håper vi etter vert blir en av de beste norske high-end møbelprodusentene, som leverer over hele verden.

EIKUND: Har navnet fra øya Eigerøy, som ligger i nærheten, og kommer fra tresorten eik som de fleste møblene lages av. Eiketrær finnes det også mange av i landskapet på Hellvik. Foto: Solfrid Sande

Les også