Man skulle tro det krydde av slike kokebøker i hyllene, men det gjør det altså ikke. Hva snakker vi om? Jo, bøker med lokale oppskrifter fra bestemødre som er samlet inn på gamlemåten – å gå fra dør til dør og snakke med kokkeglade bestemødre som vil dele sin tradisjonsmat med resten av Norge.

– Det som gjør denne boka unik for oss er at det er helt vanlige bestemødre som står bak oppskriftene, ikke profesjonelle kokker eller bakere, sier forfatteren bak boken, tobarnsmoren Ingrid Sandvik fra Jæren.

VIDEREBRINGER ARVEN: Victoria og Ingrid har laget «Farmor si oppskrift» sammen.

Bestemødre i førersetet

I to år har hun og fotograf Victoria Bergort samlet inn oppskrifter fra matinteresserte bestemødre.

– Slik har boka fått en personlig vinkling, hvor vi setter bestemødrene i forsetet og forteller deres historier. Vi mener at en slik bok ikke finnes i dagens marked, selv om det finnes mange bøker som handler om tradisjonsmat – og det er jo bare bra!

Boka heter «Farmor si oppskrift» og slippes i oktober, og er finansiert gjennom crowdfunding-plattformen Startskudd.no, hvor Jæren-duoen nådde målet lenge før fristen. Hva forteller det, Ingrid?

– At dette er et kapittel vår generasjon har glemt litt, men som stadig blir viktigere og viktigere, ikke bare for meg, men for mange andre som ønsker å bringe tradisjonene videre.

En tragedie – og jærgome

Det er en litt trist bakgrunn for at «Farmor si oppskrift» snart ser dagens lys. Ingrid forteller at hennes farmor aldri rakk å lære henne sin oppskrift på finlefser. Ingrid hadde ikke tid til å være med henne lenge nok på kjøkkenet.

– Da hun døde, gikk lefseoppskriften bort med henne og det gjorde tragedien enda litt større. Det var da jeg erfarte viktigheten av å ta vare på de gode tradisjonene våre, og sette av tid til å bry oss om å lære det vi ikke kan, sier Ingrid, som forteller at det første bestemor-besøket deres introduserte dem for den lokale oppskriften jærgome.

Her kan du forhåndsbestille boka og få den før alle andre

JÆRLEFSE: Bestemor Møyfrid Sirevåg bidrar med oppskriften i boka.

Ble stiv i maska av primost fra 1949

«Selvfølgelig!» svarer Ingrid på spørsmålet om noen av oppskriftene har vært overraskende, til og med sjokkerende.

– Ja, vi har begge blitt satt ut av noe av det vi har fått på tallerken. Da vi besøkte Turid fra Sola og fikk smake på «Tystedrikk», som var krafta av en gammel primost fra 1949, ble vi ganske stive i maska begge to, hehe.

En lefseoppskrift i boka krever at man har ullpapp, takke, takkekost og … strømpebukse. Er norsk tradisjonsmat mer eksotisk enn vi tror?

– Selv satt jeg med bakoversveis når jeg hørte hvor mye som kreves for å lage blant annet lefser. Spesielt da det er gjennomgående for de fleste takkebakst-oppskriftene at du bør ha «utekjøkken» for å slippe så mye mel over alt. Til tross for at den norske tradisjonsmaten er innholdsrik på mange måter, er det like gjennomgående å bruke lokale råvarer, så jeg ville ikke nødvendigvis brukt terminologien eksotisk.

Videreføre tradisjonsmat

Man skulle tro at mange bestemødre har et ønske om at deres oppskrifter forblir hemmelige, og det er helt riktig, ifølge Ingrid.

– Jo, absolutt! Men de har ikke vi besøkt. Vi har derimot opplevd noen som ikke har villet dele oppskriften sin før nå, da de har innsett viktigheten av å videreformidle tradisjonene, og det er noe av det som gjør prosjektet så givende.

Ingrid forteller at hun og Victoria har blitt mottatt med varme smil og gode klemmer hos alle damene de har besøkt.

– Bestemødre er de aller kjekkeste besøkene man kan ha, alle burde prøve det!

NAM! Bestemors kavring smaker alltid godt.

Ikke bare jærsk tradisjonsmat

«Jærlefse» og «jærgome» – hvordan har dere sørget for at det ikke bare blir bestemødre fra Jæren som deler sine oppskrifter?

– Boka baserer seg jo på besøk vi har gjort på Jæren, så det blir jo mye jærsk tradisjonsmat. Men heldigvis for oss har vi tilflyttere her i distriktet og, så det er ikke all tradisjonsmaten i boka som har sitt opphav fra gårder langs de langstrakte strendene våre.

Elsker farmors mat mer enn mamma sin mat

Ingrid forteller at hun er mor til to jenter som elsker maten de får av farmor, men som umiddelbart blir skeptisk når det blir servert noe mamma har laget.

– For mine små, kresne frøkner handler det nok aller mest om at utvalget på butikken er gigantisk, og da blir det titt og ofte litt eksperimentering på kjøkkenet. Jentene har dessverre ofte endt opp med å bli prøvekaniner, på godt og vondt. Det handler nok om at tradisjonsmaten og husmannskosten ofte er mild på smak og inneholder kjente og kjære produkter. Dette er mat laget med ekthet, uten tull og vas, avslutter Ingrid.

Her kan du forhåndsbestille boka og få den før alle andre

Les også