kontantstrømmer

500.000 NORDMENN DRØMMER OM Å STARTE FOR SEG SELV: –  En av de vanligste årsakene til at mange ikke overlever er mangel på kapital, sier Mads Andersen, oppstartslos i DNB, forteller om de vanligste pengekildene. Her sammen med kollega Shan Afzal. Foto: Mads Andersen

– Omtrent 60.000 oppstartsselskaper ser dagens lys hvert år, og kun en liten andel av disse lykkes. En av de vanligste årsakene til at mange ikke overlever er mangel på kapital, sier Mads Andersen, oppstartslos i DNB.

En halv million nordmenn har en drøm om å starte for seg selv. Her er de vanligste pengekildene:

Innovasjon Norge

Innovasjon Norge skal bidra til vekst i norsk næringsliv, og som en del av det mandatet tilbyr de tilskudd og lån til kvalifiserte kandidater. De mest kjente er tilskudd til markedsavklaring og kommersialisering. Markedsavklaringsstøtte skal hjelpe deg å avdekke om det finnes et marked for din idè, og kommersialiseringstilskudd skal hjelpe deg å faktisk bringe den til marked.

Merk at svært mange søker om tilskudd og lån fra Innovasjon Norge hvert år, og nåløyet kan være trangt. For å kvalifisere skal man gjerne ha en idè som er innovativ, orginal, gjennomførbar og med betydelig vekstpotensiale. Innovasjon Norges gründertelefon kan bistå med informasjon og veiledning.

Crowdfunding

Crowdfunding er når privatpersoner, organisasjoner eller selskaper presenterer et prosjekt i håp om å få deg og meg (og alle andre) til å åpne lommebøkene våre. Veldedige formål er spesielt egnet for slik pengeinnsamling, men det er kun fantasien som setter grenser for hva denne plattformen kan brukes til. Kjente tilbydere er Startskudd, Kickstarter, Spleis, Bidra og Indiegogo for å nevne noen.

Crowdlending

Crowdlending har hatt en betydelig vekst de siste årene. Private investorer låner ut sine egne penger til bedrifter, som betaler det tilbake med en rente som kompensasjon for risikoen. Dette skjer gjennom en plattform eller et selskap som kobler långiver og låntaker, gjør kredittsjekk og bistår med andre formaliteter. Kjente tilbydere i Norge er FundingPartner, Monner og Kameo.

Legater

Det finnes over 2000 stiftelser og fond som gir støtte til ulike formål. I all hovedsak skjer dette gjennom en søkeprosess. Utdanning, forskning, kunst, musikk og gode formål representerer størsteparten av stipendene og midlene man kan søke på. Det finnes også en egen legathåndbok.

Næringsfond

Distrikts- og regionalpolitiske virkemidler, som vi på «norsk» kaller bedriftsstøtte, er det mulig å søke på.
Dette handler om tilrettelegging for næringslivet for å sikre at visse prosjekter med samfunnsøkonomisk interesse blir gjennomført. Hensikten med fondene er å legge til rette for økt vekst, sysselsetting og verdiskapning. Undersøk hvilke muligheter som finnes i din kommune.

Lån

Et privatlån med sikkerhet i bolig er i dag det rimeligste lånealternativet. Noen har til og med et rammelån og kan enkelt hente ut deler av en fremtidig gevinst uten å refinansiere boliglånet.

Har du allerede registrert et foretak, er et bedriftslån en mulighet. Renter og etableringsgebyrer er høyere for bedrifter enn for privatpersoner, men uansett må du som gründer ta risikoen for at foretaket ditt tjener nok penger til at lånet blir tilbakebetalt.

Med risiko menes at du må stille opp med sidesikkerhet i for eksempel eiendom eller kausjon som i de fleste tilfeller må tilsvare lånebeløpets størrelse.

Bankene forventer også at du kan presentere en plan som sannsynliggjør at det du skal drive med skaffer inntektene du trenger. Mange velger derfor å låne direkte fra familie, venner, kollegaer eller andre i nettverket sitt.

Investorer

Den vanligste investoren er familie og venner. Noen gründere er på jakt etter å spre risikoen på flere partnere.

Uerfarne gründere med en fenomenal idé risikerer å gi fra seg en større del av eierandelen i selskapet enn de kanskje er villige til. I en slik forhandling finnes det ingen fasit, men å snakke med andre som har vært i samme situasjon vil gi deg verdifull informasjon.

Connect Norge og Investinor er to av flere aktører som bistår med å knytte gründere og investorer sammen.

Venturekapital

Venturekapital kalles også risikokapital og er en fellesbetegnelse på private fundingmidler. Private Equityfond deles ofte inn i såkornfond og venturefond, mens andre har spesialisert seg på ulike bransjer eller rene oppkjøp. For gründere uten lang erfaring med oppstart av selskaper, holder det å vite at såkornfond retter seg mot oppstartsbedrifter i en veldig tidlig fase (ofte mot teknologiselskaper). Såkornkapital er svært etterspurt og det finnes få tilbydere.

Kutt kostnader

Siden det kan være en utfordring å skaffe kapitalen man trenger, finnes det et annet alternativ; Kutt kraftig ned på kapitalbehovet i starten. For en startup er det viktig å komme i gang så billig og raskt som overhodet mulig.

Les også