ALTSÅ

ALTSÅ: Sjefsredaktør Ida Eliassen-Coker forteller at man kan tro at hun ikke liker teknologi – men hun liker gode teknologiske løsninger, selv om magasinet er på papir. Foto: Amalie Klevås Håkonsen

Magasinet ALTSÅ til Ida Eliassen-Coker og Sigrid Bonde Tusvik har blitt en hit. Et kvinnemagasin uten reklame eller retusjert utseende – kun trykket på papir, i vår digitale hverdag.

DNB Nyheter møter sjefredaktør Ida Eliassen-Coker på coworking-lokalene MESH i Oslo. Det er juli og solen skinner. På forsommeren ble første eksemplar av magasinet ALTSÅ sendt ut til nye abonnementer. Magasinet er folkefinansiert, uten reklame og uten retusjering av utseende.

Eliassen-Coker er journalist og har tidligere skrevet for magasiner som blant annet Kamille, KK, Det Nye, og A-magasinet.

Ønsker du å starte noe nytt? Kontakt DNB sine oppstartsloser her

ALTSÅ
DET FØRSTE MAGASINET HAR FÅTT PLASS PÅ VEGGEN: – ALTSÅ er laget ut fra det folk vil ha. Dette er vår magasindrøm, forteller Eliassen-Coker. Foto: Amalie Klevås Håkonsen

Til å bare ha lansert ett eksemplar, har magasinet fått svært mange gode tilbakemeldinger fra abonnentene.

– Vi får mange fine tilbakemeldinger og ønsker å samle dem  og legge dem ut på nettsiden vår. For eksempel fikk vi tilsendt en melding fra en leser som gråt da hun hentet magasinet i postkassen.

Mange ønsker å bidra med innhold, og det er åpent for alle, både kvinner og menn. Men merkevaren og den røde tråden skal være tydelig – det skal være kvinnerelaterte saker.

En leser gråt da hun hentet magasinet i postkassen

Folkefinansiert magasin

Magasinet skal ikke selges i butikk, og det er kun abonnenter som får tilgang til det. Mange ble abonnenter før magasinet i det hele tatt var lansert.

– At de ble abonnenter før det ble publisert, viser at de tror på ideen.

Nå får de rundt 30 nye abonnenter daglig.

Eliassen-Coker er derfor spent på den første leserundersøkelsen de skal gjennomføre i august. Da vil de få en bedre forståelse av hvem som leser ALTSÅ og hva de liker med magasinet.

– Vi har kun fått noen meldinger fra folk som er usikre på om det er noe vits i å abonnere. Da pleier vi å si at dere må ta sjansen – fordi vi har ingen  store investorer som har tatt sjansen.

ALTSÅ
BAKVENDTLAND: Magasinet er et kvinnemagasin, som retter oppmerksomhet mot saker som ikke ellers hadde fått oppmerksomhet. Foto: Amalie Klevås Håkonsen

 

Vi turte å satse fordi vi gjorde akkurat det de andre ikke gjorde

Kvinnerelatert innhold er underkommunisert i mediene

– Vi startet ALTSÅ fordi det var noe som manglet, og som vi savnet. Vi skal dekke alt fra teknologi til samfunnsspørsmål, ytringer og meninger, alt rettet mot kvinner.

Eliassen-Coker forteller at de i desember gjennomførte en spørreundersøkelse om dagens magasiner. Av 2000 svar, var det bare fem prosent som var fornøyd.

– Det er viktig at vi lager slikt magasin, fordi kvinnerelatert innhold er underkommunisert i mediene. Blant medlemmene i Norsk Redaktørforening er 72 prosent av ansvarlige redaktører menn.

Hva får leserne i ALTSÅ som de ikke får andre steder?

De får mye godt stoff – og vi skal skrive saker som ellers ikke ville fått oppmerksomhet. Pluss at ALTSÅ ikke blir forurenset av reklame, skjønnhetsstoff, slanke- og kjøpepress.

ALTSÅ blir ikke forurenset av reklame, skjønnhetsstoff, slanke- og kjøpepress

Bladet skal nemlig ikke retusjere utseende.

– Retusjering tror jeg er veldig skadelig, for da får man et falskt bilde av hvordan folk ser ut.

Ida forteller at hun selv vokste opp med å gå i Sentralbadet i Trondheim for å bade, og der var det damer med kropper i alle fasonger.

– I dag er det mindre vanlig med felles dusjing, hvor man ser vanlige kropper – nå er alle i stedet på Instagram.

ALTSÅ
STOLT: Ida Eliassen-Coker er stolt av at de gjør noe annet en andre kvinnemagasiner. Foto: Amalie Klevås Håkonsen

Nedgangen av papirmagasiner

De siste årene har det blitt færre magasiner, og mange norske kvinnemagasiner har blitt lagt ned.

–  Vi turte å satse fordi vi gjorde akkurat det de andre ikke gjorde.

Eliassen-Coker forteller at hun synes det er dumt å følge saueflokken i samme retning.

Veldig mange lengter vekk fra det digitale

– Veldig mange lengter vekk fra det digitale. De liker ikke å lese lange artikler på skjerm, og så gir det en mestringsfølelse å ha lest ferdig noe. På nettet er det alltid noe å rulle videre på. Det er mye mer behagelig å lese et magasin på papir.

Magasinet har full miljømerking – og trykkes av et svanemerket trykkeri i Norge, for da er man sikre på gode arbeidsforhold, samt at det blir mindre frakt.

– Det har vi tenkt grundig igjennom – fordi jeg er veldig opptatt av miljø og klima. Designerne tok toget til Stavanger for å være med på trykkstart. Magasinet sendes direkte ut med Bring, som er klimanøytralt.

Rundt 10 prosent av abonnentene bor i utlandet.

– Vi sender magasinene ut for samme pris, fordi vi ikke vil ekskludere noen.

 

ALTSÅ
MERCH: ALTSÅ har blitt et populært magasin, med 30 nye abonnenter daglig. Foto: Amalie Klevås Håkonsen

Vil prege mediehverdagen

Ida forteller engasjert at målet er å publisere egne gravesaker, som ikke ellers ville blitt tatt opp.

– Det er ingen som jobber sånn med spesielt kvinnefokuserte saker. Vi fikk 200.000 kroner fra Fritt Ord til oppstarten, og kommer til å søke igjen for å kunne gjennomføre krevende journalistiske prosjekter.

I sommer trykket Morgenbladet en nokså negativ kommentar fra arkitekt Gaute Brochmann.

Eliassen-Coker mener Brochmanns tekst er et perfekt eksempel på hvorfor dette magasinet må lages.

Jeg tror ideen var bedre enn jeg skjønte, da jeg fikk den

 

ALTSÅ
SKAL SØKE OM FRITT ORD-STØTTE: Eliassen-Coker trekker fram at de må være med å stille de vanskelige spørsmålene, selv om det er ubehagelig. Foto: Amalie Klevås Håkonsen

Fest for hver nye utgave

Fire ganger i året, samtidig som et nytt magasin gis ut, skal det holdes et «ALTSÅ Live» på et nytt sted i landet. I september er det Bergen som får besøk av ALTSÅ-gjengen. Komikerne Maria «Piateed» Stavang og Frida Andersen har også bekreftet at de skal stå på scenen.

– Hele landet skal med og vi skal holde fester på små og store steder. Det er også Sigrid opptatt av. Neste show blir på et lite sted, kanskje Båtsfjord eller Kautokeino. Sigrid skal lede alle showene.

For det er ikke til å stikke under en stol at Sigrid Bonde Tusvik har vært en viktig bidragsyter for magasinet.

Og så sa hun bare ja, da jeg spurte om hun ville være med

Hvordan har Sigrids bidrag vært?

– Det tror jeg har vært nesten helt avgjørende. Jeg tror ideen var bedre enn jeg skjønte da jeg fikk den. Den virker mer gjennomtenkt enn den var.

Eliassen-Coker forteller at hun synes Sigrid passet godt inn i prosjektet, og at de har mange av de samme verdiene.

– Jeg var sikker på at hun kom til å like ideen. Og så brukte jeg litt tid på å tørre å kontakte henne, så til slutt så sendte jeg henne bare en mail. Vi møttes og pratet i to timer, og så sa hun bare ja da jeg spurte om hun ville være med.

 

ALTSÅ
JENTEFARGEN ROSA? 50 personer bidro til å produsere det første bladet. Det satses i hovedsak på frilansere i stedet for fast ansettelse og bladet vil ha en stor bredde i hva det skrives om. Foto: Amalie Klevås Håkonsen

 

– Om fem år er vi på forsiden av DN

– Jeg bruker fryktelig mye mindre tid på regnskap nå enn tidligere

Kliner du i over sju minutter, får du bot på over hundre kroner

Les også