VINNERNE:  De to amerikanske gründerne som står bak Manolin har i løpet av de seks siste månedene sagt opp jobbene sine, flyttet til Norge og utviklet et digitalt verktøy som henter inn og analyserer data for oppdrettsbransjen. Foto: Manolin

Åtte startups fra syv nasjoner har 30 mentorsesjoner, møter 40 investorer i 17 forskjellige land, og blir investeringsklar på 88 dager – det er dette som kalles for akselerasjon i innovasjonsmiljøet. 28. juni presenterte disse selskapene resultatet av de siste tre månedenes arbeid.

Omringet av akvarier og fisker i all slags størrelser og fasonger, er en etablert hav- og oppdrettsnæring, spenstige startups samt investorer fra inn- og utland samlet til verdens første akvakultur Start-Up Demo-Day på Akvariet i Bergen. Her får de ulike startup-selskapene som er del av akseleratorprogrammet «Hatch» vist frem hva de har jobbet med de siste tre månedene.

Om vinnerne sies det:  «De har utviklet et digitalt verktøy som henter inn og analyserer data for oppdrettsbransjen, blant annet ved å hente inn data om vannkvalitet, værforhold og aktivitet som sier noe om fiskehelsen.» 

Mer om dem senere i saken …

Kan være med på å løse store globale utfordringer

– Demodagen markerer avslutningen av programmet. Da får selskapene «pitche» idéen sin til potensielle investorer. Nivået er veldig høyt, og mange av selskapene har potensial til å endre måten bransjen opererer på, og ikke minst – til å være med på å løse store, globale utfordringer som matmangel, sykdommer hos fisk og bærekraftig produksjon av sjømat, forteller Wayne Murphy, programdirektør i Hatch.

Vi tar inn selskapene med høyest potensial og jobber intensivt med dem

Murphy var med på å starte akseleratorprogrammet sammen med tyskerne, Carsten Krome og Georg Baunach. De tre inngikk samarbeid med NCE Seafood Innovation Cluster og Bergen Teknologioverføring (BTO) for snaut syv måneder siden. Programmet sørger for at innovative startups innen havnæringen skal bli attraktive investeringsobjekter.

– Vi tar inn selskapene med høyest potensial og jobber intensivt med dem. For å gjøre dem investeringsklare, må vi avdekke hva de trenger for å bli bedre, og så henter vi inn ressurser basert på det. Det viktigste vi gjør, er å gi dem tilgang til mentorer og til nettverk i bransjen som gir gode råd, deler erfaringer og som kan være aktuelle samarbeidspartnere. Vi har stort fokus på å knytte kontakter med investorer. Hittil har hele gjengen besøkt 17 land der de har møtt forskjellige internasjonale investorer, forteller han.

ENGASJERT IRE: Wayne Murphy er programdirektør i Hatch og Co-Founder og COO.Foto: Hannah Grace Taylor

Fra alger til hi-tech handelsplattformer for sjømat

De åtte startup-selskapene som deltok i Demo-Day holdt engasjerende presentasjoner til fremmøtte investorer, bransjefolk og store aktører fra innovasjonsmiljøet, blant annet Innovasjon Norge. Selskapene driver med alt fra utvikling av alger som skal brukes i matvareproduksjon, via digitale handelsplattformer for kjøp og salg av sjømat, til digitale løsninger som forutser og forebygger lakselus. Felles for dem alle er at selskapene de driver utvikler produkter som potensielt vil sette store spor i hele havnæringen.

– På Demo-Day får de dele fremgangen de har gjort I løpet av de tre siste månedene med verden. Noen av selskapene kan bli store «game changere» for bransjen. De kommer inn på riktig tid. Hvis ikke vi finner gode løsninger for produksjon av protein eller bærekraftig produksjon av sjømat, for eksempel, så vil verden være i trøbbel. Selskapene her er i forkant av innovasjonen, sier Murphy.

Bransjeleder: – Jeg er teknologioptimist

To priser blir delt ut på Demo-Day; en publikumspris og en jurypris for «mest investerbare selskap». Blant dommerne var Nina Grieg fra Grieg Seafood; en av verdens største lakseoppdrettere. Hun var full av lovord om start-up miljøet på Marineholmen.

– Som teknologioptimist synes jeg at linken mellom startups og næringslivet er veldig spennende. Vi som har vært i denne bransjen en stund, er vant til innovasjon, men vi lar oss stadig imponere av det nye, marine start-up-miljøet. Spesielt spennende er det at det er så mange i dette miljøet som kommer fra utlandet og dessuten utenfra bransjen. Det gir en helt ny kompetanse og input til bransjen, fortalte hun publikum fra scenen.

Her sitter vi 50 meter fra toppsjefene

Hun er ikke den eneste som er imponert over den marine klyngen på Marineholmen i Bergen. Klyngen består av verdensledende marine forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner, næringsliv og gründere.

De har vært fantastisk flinke til å knytte nettverk. De har ekstremt gode sosiale evner, og alle de møter lar seg imponere av entusiasmen og stå-på-viljen deres

– Her i Bergen sitter vi bokstavelig talt 50 centimeter fra hovedkontorene til Lerøy og Cargill; to av verdens ledende selskaper innen havnæring. Marineholmen er spekket av store aktører innen marin forskning, utvikling og næring. Når startup-selskapene kom til Bergen ble de overrasket over at de bare kunne spasere over til nabobygget og snakke med noen av de beste folkene i bransjen. «Jeg visste ikke at vi kunne snakke med dem», liksom. Miljøet her gjør at selskapene får gjennomført det de skal, sier Murphy.

VINNERNE: – De har vært fantastisk flinke til å knytte nettverk. De har ekstremt gode sosiale evner, og alle de møter lar seg imponere av entusiasmen og stå-på-viljen deres, sier Wayne Murphy (til venstre) om vinnerne Manolin.

Nå må de stå på egne ben

På Demo-Day får de altså både snakket med toppsjefene og markert slutten på det tre måneder lange akseleratorprogrammet. Nå skal de stå på egne ben, vokse videre og jakte store penger. Men først skal det «mest investerbare selskap» kåres. Publikum er enig med juryen: Manolin er selskapet de har mest tro på.

De to amerikanske gründerne som står bak Manolin har i løpet av de seks siste månedene sagt opp jobbene sine, flyttet til Norge og utviklet et digitalt verktøy som henter inn og analyserer data for oppdrettsbransjen, blant annet ved å hente inn data om vannkvalitet, værforhold og aktivitet som sier noe om fiskehelsen. Verktøyet er tatt i bruk av 16 prosent av verdens fiskeoppdrettere allerede. Murphy har stor tro på selskapet og sier at nøkkelen til suksessen er teamet bak.

De har snakket med fiskeoppdretterne fra dag én for å høre hva de trenger og hva som kan forbedres

– De har vært fantastisk flinke til å knytte nettverk. De har ekstremt gode sosiale evner, og alle de møter lar seg imponere av entusiasmen og stå-på-viljen deres. Det viktigste de har skjønt, er at alt til syvende og sist handler om mennesker. De har snakket med fiskeoppdretterne fra dag én for å høre hva de trenger og hva som kan forbedres. Nylig var de på en ti-dagers lang telttur langs kysten opp til Møre og Romsdal, for å snakke med enda flere oppdrettere. De har allerede gode samtaler med investorer og jeg er ikke bekymret for den prosessen. De kommer til å få til det de vil, sier Murphy.

Hva tenker du om «den norske» måten å drive innovasjon på?

– Det er et fantastisk økosystem her, og for at et økosystem skal fungere, må de ulike aktørene samarbeide, dele kunnskap og erfaringer og heie på hverandre. Det ser vi hver dag på Marineholmen. Norge har dessuten gode støtteordninger for gründere, noe Innovasjon Norge er et godt eksempel på. Når det er sagt, så kunne Norge vært mer avansert når det kommer til innovasjon, for eksempel ved å innføre skattelette for investorer, slik de har gjort i England og Irland. Der får investorene fritak for skatt på halvparten av investeringssummen, noe som bidrar til langt flere investeringer av startup-selskaper. Dette kunne virkelig vært lukrativt for Norge når vi ser på hvor mange muligheter som finnes her, forteller han.

Det er en utbredt tanke at det å feile er noe negativt

Hva kan norske og utenlandske startups og investorer bli bedre på?

– Gründere må våge å feile og investorer må våge å investere mer penger! Bergen har en fantastisk mulighet til å bli et globalt senter av ekspertise for akvakultur. Men da må farten settes opp og de konservative investorene bort. Det går for sakte her. Det er alt for mye tenking og alt for lite gjennomføring. Det tar rett og slett for lang tid å feile for nordmenn. Det er en utbredt tanke at det å feile er noe negativt. Jeg tenker motsatt – når du feiler vet du hva du ikke skal gjøre igjen og det er da du lærer mest, sier han.

Har vi det for godt i Norge, tror du?

– Definitivt. Mye penger og et godt sikkerhetsnett gjør nok sitt til at det er «komfortabelt» å vente på «bedre tider» i stedet for å bare kjøre på, hoppe i det, falle ut i det og risikere noe, avslutter den engasjerte iren.

Les også