enkeltpersonforetak

LÆR DEG SKATTEREGLENE: Alt overskudd i enkeltpersonforetaket ditt regnes som innehavers personlige næringsinntekt, og skal beregnes skatt på. Foto: NTB Scanpix

Har du startet enkeltpersonforetak og er usikker på hvordan dette med skatt fungerer? Her kommer en enkel innføring, fulgt av noen tips for hvordan håndtere dette i praksis.

Overordnet

Det første man må være klar over er at et enkeltpersonforetak ikke er et eget skattesubjekt. Det betyr at det ikke er selskapet, men innehaver som er ansvarlig for skatten. Alt overskudd i enkeltpersonforetaket ditt regnes som innehavers personlige næringsinntekt, og skal beregnes skatt på.

Det er med andre ord ikke slik at du tar ut «lønn» fra enkeltpersonforetaket. Du eier overskuddet og kan når som helst ta ut penger til å dekke ditt private forbruk når du ser det er rom for det.

Men husk at det ikke bare er slike private uttak du skal betale inntektsskatt av – selv om du skulle la overskudd ligge igjen i selskapet som buffer regnes det likevel som din næringsinntekt. Det er med andre ord ikke mulig å redusere skatten ved å være «sparsommelig» med hva du tar ut til deg selv.

Skattesatser

I Norge har vi progressiv beskatning, der marginalskatten øker jo høyere inntekt du har. Siden det er du som privatperson som er skattesubjekt beregnes skatten din ut fra hvor høy din totale inntekt er – altså ikke bare enkeltpersonforetakets overskudd, men også øvrig lønnsinntekt med mer.

Et eksempel

La oss ta for oss et eksempel der et enkeltpersonforetak går med 500.000 kroner i overskudd, og innehaveren for enkelthets skyld ikke har andre inntekter.

Du starter med det regnskapsmessige overskuddet (alminnelig inntekt) på 500 000, og trekker fra personfradraget på 56 550 kroner (2019) før skatten beregnes.

Da står vi igjen med 443 450 kroner, som beskattes med standardsatsen på 22 % for alminnelig inntekt.

(443 450 / 100) X 22 = 97 559 kr

En pen sum, men vi er ikke ferdig. I tillegg til dette skal det nemlig trekkes trygdeavgift på 11,4 % og trinnskatt etter følgende satser (2019):

Trinn 1 = 1,9 % etter 174 500

Trinn 2 = 4,2 % etter 245 650

Trinn 3 = 13,2 % etter 617 500

Trinn 4 = 16,2 % etter 964 800

Merk imidlertid at trygdeavgiften og trinnskatten ikke skal trekkes av alminnelig inntekt som skissert tidligere, men av det som kalles personinntekten.

Dette skillet mellom alminnelig inntekt og personinntekt forvirrer forståelig nok mange. Kort fortalt regnes deler av overskuddet i enkeltpersonforetaket som inntekt på kapital, og deler som inntekt på arbeid. Det vil si at noe av overskuddet stammer fra din egen arbeidsinnsats, og noe av maskinene og utstyret du bruker til arbeidet.

I Norge er det bestemt at inntekt på kapital skal ha en flat skatt på 22 % (2019). Inntekt på arbeid skal imidlertid først beskattes med 22 %, og deretter med trygdeavgift og en progressiv trinnskatt som øker jo mer man tjener. For å finne hvor mye du skal betale i disse «ekstraskattene» må man derfor trekke kapitalinntektene fra beregningsgrunnlaget, og det er dette vi kaller personinntekt.

Alminnelig inntekt = all inntekt
Personinntekt = all inntekt – kapitalinntekt

Man finner altså personinntekten ved å trekke fra poster som renteinntekter, gevinst på aksjer og skjermingsfradrag. Vi skal ikke her gå inn i nærmere detalj på hvordan dette gjøres da det er litt komplisert (se Skatte-ABC s. 377 – 399 for en grundig gjennomgang).

Men en tommelfingerregel er at for mange små enkeltpersonforetak er personinntekten og alminnelig inntekt omtrent like store, mens for større og mer kapitalintensive enkeltpersonforetak kan personinntekten være betydelig lavere.

30-40 prosent skatt for de aller fleste enkeltpersonforetak

I vårt eksempel skal vi for enkelhetens skyld anta at personinntekten er identisk med alminnelig inntekt, altså 500 000 kroner .

Trygdeavgiften på 11,4 % blir da (500 000/100) X 11,4 = 57 000 kr

Vi regner ut trinnskatt 1 på 1,9 %: ((245 650-174 500)/100) X 1,9 = 1 351,85 kr

Vi regner ut trinnskatt 2 på 4,2 %: ((500 000 – 245 650)/100) X 4,2=10 682,70 kr

Total skatt blir da 97 559 + 57 000 + 1351,85 + 10 682,70 = 166 593,55 kr

Effektiv skatteprosent blir (166 593,55/500 000) X 100 = 33,32 %

Effektiv skatt på næringsinntekt i enkeltpersonforetak blir dermed et sted mellom 30 – 40 % for de aller fleste, med et absolutt tak på 49,8 %. Igjen, husk at dette sees i sammenheng med øvrig inntekt, så har man eksempelvis en lønnsinntekt i tillegg til enkeltpersonforetaket vil en raskere nå trinnskatten.

Vi skal nå se på hvordan skatten betales i praksis.

Forskuddsskatt

Selv om det altså er selskapets overskudd i løpet av året som helhet som utgjør skattegrunnlaget, så skal enkeltpersonforetak likevel betale forskuddsskatt fire ganger i året:

  • 15. mars
  • 15. mai
  • 15. september
  • 15. november

Grunnlaget for forskuddsskatten er forventet overskudd i foretaket inneværende år.

Du har selv ansvaret for å søke om å få utskrevet forskuddsskatt når du starter enkeltpersonforetak. Du gjør dette ved å endre skattekortet ditt .

På skattekortet vil du påføre hva du forventer å få i overskudd inneværende år. Basert på dette vil skattemyndighetene beregne hva du skal betale i forskudd, og de vil sende deg innbetalingsblanketter som er påført sum og betalingsfrist.

Umiddelbart etter registrering vil du få vite hva innbetalingene vil være på, slik at du kan begynne å sette til side penger til skatten. Opprett gjerne en egen konto til dette formålet.

Det lønner seg altså ikke å være overdrevent optimistisk – dersom kundene uteblir kan du få betalingsproblemer

Alle skjønner selvsagt at dette ikke er noe du vet med sikkerhet på forhånd. Det er likevel viktig å forsøke å være så nøktern og realistisk som mulig når du estimerer forventet overskudd. Du vil få krav basert på det du oppgir, og disse kravene må betales i tide.

Rapporter endringer fortløpende

Det lønner seg altså ikke å være overdrevent optimistisk – dersom kundene uteblir kan du få betalingsproblemer. Dersom du på den annen side oppgir for lavt forventet overskudd vil du få en baksmell når du har levert næringsoppgaven din og endelig skatt beregnes.

Det er ingen grenser for hvor ofte du kan endre forventet næringsinntekt

Følg derfor med på økonomien i foretaket ditt og rapporter endringer til skattemyndighetene. Før regnskap, oppdater det ofte og følg med på inntektene og kostnadene dine. Har du regnskapsfører kan du be om hjelp til dette.

Ser du at du tjener mer enn forventet, juster opp ditt forventede overskudd. Tjener du mindre, juster ned. Det er ingen grenser for hvor ofte du kan endre forventet næringsinntekt, så ha et bevisst forhold til dette og meld endring når du ser avvik fra det du forventet.

Næringsoppgave/skattemelding

Når inntektsåret er over skal den næringsdrivende rapportere sine inntekter til skattemyndighetene innen 31. mai.

Man må velge mellom å levere:

  • Næringsrapport skatt (for næringsdrivende med enkle skatteforhold) eller
  • Næringsoppgave 1 (for næringsdrivende som er bokføringspliktige men ikke kan levere næringsrapport skatt) eller
  • Næringsoppgave 2 (enkeltpersonforetak som er regnskapspliktige fordi de har balanseførte verdier over 20 millioner eller mer enn 20 ansatte).

På basis av dette vil skattemyndighetene beregne endelig skatt for foregående inntektsår, og man vil enten få et krav, eller penger tilbake.

Til sist, ikke fall for fristelsen til å «låne» statens penger

Likviditet er en konstant utfordring for nystartede foretak. Når leverandørregningene hoper seg opp kan det fort være fristende å bruke av penger satt til side til skatt og merverdiavgift, eller la være å melde inn økte inntekter i det håp at man kan tjene det inn før den endelige regningen kommer.

Dette er dessverre en strategi svært mange har brent seg på. De gode tidene der man skal tjene inn pengene man har «lånt» kommer ikke, likviditeten er like tynnslitt, og nå må man legge til side enda mer for å kompensere for tidligere optimisme.

Skatt er en kostnad ved å drive bedrift som alt annet

Skatt er en kostnad ved å drive næringsvirksomhet som alt annet. Man bør derfor være veldig trygg på at man har kontroll over økonomien før man tar sjansen på å bruke midler satt av til skatt til andre formål.

Oppsummert

Det er et trist faktum at mange enkeltpersonforetak med ellers sunn drift får problemer fordi man har rotet med skatten. Ved å registrere deg for forskuddsskatt, justere forventet overskudd når nødvendig og sørge for at du får betalt kravene året gjennom er du godt rustet til å unngå denne skjebnen.

Dette betyr statsbudsjettet for næringslivet

Vi trenger 77460 nye bedrifter hvert år frem mot 2040

Les også