Konsernsjef Rune Bjerke i DNB ble tidlig interessert i mangfold og likestilling.

Konsernsjef Rune Bjerke har vært leder store deler av sin karriere, og allerede som tenåring begynte han å studere andre ledere:

Hva kjennetegner egentlig dem som lykkes, og hva er hemmeligheten bak en vellykket business, funderte Bjerke på som 16-åring.

Vet du hvor mye favorittbedriften din bidrar med til samfunnet? Sjekk i Ringvirkningskalkulatoren her!

Han kastet seg over all næringslivslitteratur som var relevant.

– Jeg var veldig opptatt av å lese om de lederne som gjør det godt. Men når du leser om de som gjør det godt, leser du også om ledere som opplever fiasko og nedtur. Jeg la merke til at ledere som hadde ledergrupper bestående av personer som var veldig like seg selv, oftere var koblet til nedtur, feilbeslutninger og mislykkede strategiske valg, minnes Bjerke.

Les også: Fire måneder etter at hun søkte på stillingen, stod Lisbeth alene med en ny butikk «i hånda». Så tok det av

Lærte av andres fiasko

Ledergruppene til sjefene som ikke lyktes like godt som de andre, bestod gjerne av personer fra samme skolekull, universitet eller høyskole, noterte en ung Bjerke seg.

– Dermed lærte jeg tidlig at det å ha folk som er ulike deg selv rundt deg, er utrolig verdifullt, sier han.

Desto mer mangfold som finnes i en gruppe, desto mer vital og representativ blir den, mener Bjerke.

Å ha folk som er ulike deg selv rundt deg, er utrolig verdifullt

Kjønn, arbeidskompetanse, fagkompetanse, mål, ambisjoner, kulturell bagasje og geografisk opprinnelse er alle faktorer som kan bidra til å øke mangfoldet på en arbeidsplass.

– Mangfoldsdimensjonen har fulgt meg veldig lenge – ikke bare langs kjønnsdimensjonen, men også langs bakgrunnsdimensjonen. Dette er noe jeg har interessert meg for veldig lenge, men som jeg først har fått praktisere ordentlig i rollen som leder, sier DNB-sjefen.

Millionpott utjevner lønnsforskjeller

I tillegg til å jobbe målrettet med å rekruttere kvinner inn i minst 40 prosent av lederrollene i DNB-konsernet, er det opprettet en egen «kvinnepott». Den skal rette opp i forskjeller i lønn som ikke kan begrunnes med stillingens innhold, krav eller art.

Kvinnepotten har vært på 17 millioner kroner de siste par årene.

– Vi har gjort et grundig arbeid med å kartlegge forskjeller i lønn som ikke skyldes forskjeller i ansvar, jobbinnhold eller andre egenskaper ved stillingene. Altså er det snakk om lønnsforskjeller som ikke kan forklares, som ikke har noen god begrunnelse. Vi ønsker å rette opp disse avvikene, forklarer Bjerke.

Visste du at DNB har fått YS’ likestillingspris?

Han undestreker at den såkalte «kvinnepotten» i enkelte tilfeller også kommer menn til gode.

– Det er viktig å gjøre dette kjønnsuavhengig. Faktisk var det noen få personer i fjor som fikk lønnsøkning – som ikke var kvinner. Den store andelen av de systematiske forskjellene går imidlertid langs de tradisjonelle kjønnsaksene, sier Bjerke.

Les også: DNB-sjefen: – Ta sjansen på å løfte både kvinner og menn opp flere nivåer på én gang

Dette er aksjene du bør eie i urolige tider

– Beste jeg har gjort, er å si opp jobben

Les også